Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Hvem er Jesus Kristus? Hvem var han og hvilken makt hadde han egentlig under sitt jordeliv? Det er viktig for vår tro på Jesus Kristus at vi får klarhet over dette. En fortelling som kan gi oss lys over disse spørsmålene, er Kristi forklarelse på fjellet. Både Matteus, Markus og Lukas forteller om den.
Apostelen Peter fikk sammen med Jakob og Johannes være med opp på fjellet. Det han opplevde der, kom til å prege ham resten av livet. I sitt andre brev ser den aldrende apostelen tilbake på det som skjedde og skriver: ”For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til han storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell” 2 Pet 1,16-18.
Jesus er på vandring i Galilea. Disiplene hans er med ham. Peter har nylig bekjent på vegne av hele disippelflokken at Jesus er Messias (16,16). Jesus har begynt å åpenbare at han skal lide, død og oppstå igjen den tredje dagen (16,21). Peter forstår ikke dette. Mye var enda skjult for ham. Peter vil ikke at Jesus skal dø. Han tenkte så såre menneskelig. Lite hadde han enda forstått av hvem Jesus var og hvorfor Jesus var kommet til jorden. Jesus irettesetter han med de for oss skremmende ordene: ”Vik bak meg Satan. Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til” 16,23. Peter var nok ikke den eneste, som ikke hadde sans for det som hørte Gud til den dagen. Vi er nok i klasse med Peter så mange ganger. Vi skjønner så lite av det Gud vil.
Den indre kretsen av disiplene er med opp på fjellet, Peter, Jakob og Johannes. Peter er med selv om han nettopp hadde lagt et anstøt for Jesus. Peter var ikke forkastet på noen måte. Jesus hadde sine planer med ham.
Det er gjerne sagt at dette fjellet er Tabor. Den som har vært i Israel og sett Tabor vil ikke være enige i at dette er noe høyt fjell. Tabor er et middels høyt fjell. Det virkelig høye fjellet i Israel er Hermon-fjellet. Fjellet er 2224 meter høyt!
Peter, Jakob og Johannes skal være vitne til det mektige som skulle skje. Det skulle være tre vitner. Dette var helt i samsvar med Guds ord i Det gamle testamentet som sa: ”Etter to vitners utsagn eller etter tre vitners utsagn skal en sak stå fast” 5 Mos 19,15.
Denne hendelsen skulle være med å prege deres forkynnelse av hvem Jesus Kristus var. De skulle få se litt av hans storhet. De skulle få forkynne at mannen fra Nasaret, født i Betlehem var mer enn et menneske.
Plutselig skjer en forvandling, eller en forklaring. Jesus Kristus står fram slik som han virkelig er. Han viser sin guddommelige herlighet. Dette mennesket er Gud, og Gud er dette mennesket!
Ansiktet skinte som solen! Har du prøvd å se inn i solen? Du klarer ikke det lenge. Lyset vil fortære dine øyner. Klærne hans ble hvite som lyset.
Det er den guddommelige herligheten som stråler frem. Bare renhet, fullkommenhet, hellighet. For et mektig syn. Jesus fremstår slik som han senere kom til å åpenbare seg for Johannes på Patmos, og som han i Den gamle pakts tid hadde åpenbart seg for profeten Daniel. (Dan 10). I Johannes Åpenbaring 1 leser vi om Jesus: ”Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft” 1,14-16.
Et spørsmål kan trenge seg på: Hvorfor framtrådte ikke Jesus som den herliggjorte under sitt jordeliv? Dette er et viktig spørsmål å få svar på. I Filipperbrevet 2 kan vi lese: ”La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset”.
Jesus ga frivillig avkall på å være i denne guddommelige skikkelse. Han avla sin herlighetsskikkelse og iførte seg en tjenerskikkelse. Han ga ikke avkall på å være Gud lik. Han er Gud. Men han ga avkall på å se ut som Gud i denne verden, og han ga avkall på å bruke sin guddommelige makt. Om Jesus ville kunne han knust til støv alle sine fiender bare med en liten tanke. Men han gjorde ikke dette. Han kom i skikkelse som en av oss!
Hadde han kommet til jorden i Guds herlighetsskikkelse hadde han framtrådt som følgende:
1. Som den evige lovgiver
2. Som den evige dommer
3. Som den evige konge eller maktutøver
som setter sine dommer og sin vilje i verk!
Han hadde i først rekke vært åpenbarer av Guds hellighet. Jesus avla denne skikkelsen. Under sitt jordeliv var Jesus:
1. Lovgiver! Men også lovoppfyller. Han var en tjener for oss. Han skulle oppfylle loven for oss. Han skulle videre oppfylle profetiene.
2. Dommer! Men også Frelser. Han skulle ikke opptre som dommer under sitt jordeliv, men som frelser. Han kom for å frelse oss fra Guds dom. Han skulle søke de fortapte og frelse og forløse dem! ”For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham” Joh 3,17
3. Maktutøver! Men han skulle ikke utøve sin domsmakt under sitt jordeliv. Han er den som skal lide og som lider for vår skyld
Jesus uttømte seg altså for fylden av den guddommelige hellighet etter loven. Den skjulte og dekket han under sin tjenerskikkelse, men åpenbarte og avslørte den guddommelige kjærlighetsfylde ved sin person og verk.
”For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus” Joh 1,17. Hadde Jesus Kristus åpenbart sin guddommelige herlighet, måtte han ha dømt verden. Men det skal skje i sin tid.
Plutselig er de ikke alene lengre. Moses og Elias åpenbarer seg for dem. Disse to skikkelsene representerer hele Det gamle testamentet. Moses representerer Loven og Elias representerer profetene. Jesus kom for å oppfylle budskapet i Det gamle testamentet. Hele Det gamle testamentet fra første bokstav av er faktisk et budskap om Jesus, profetier om og forbilder på Jesus. Peter sier i sin tale i Kornelius sitt hus: ”Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn” Apg 10,43.
Moses og Elias samtaler med Jesus Kristus. Hvilken forunderlig ting? Representantene for Det gamle testamentet samtaler med Jesus på Hermon-fjellet. Hva talte de om? Det vet vi faktisk. Det kan vi lese om i Lukas-evangeliet: ”Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elias. De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem” Luk 9,30-31.
De var opptatt av frelsesverket. De samtalte om det som skulle hende i Jerusalem om ikke så lang tid, ordet om korset, soningen av verdens synd, oppstandelsen og himmelfarten. De samtale om din og min frelse, men også om sin egen frelse. Moses og Elias sin evige skjebne var også avhengig av det som skulle skje i Jerusalem. Kanskje kom de med noen ord som styrket Jesus i hans vandring mot Golgata? En engel kom og styrket Jesus i hans kamp i Getsemane. Kanskje skjedde det samme nå?
Peter blir jo selvsagt satt ut av det som skjer og han kommer med et litt komisk, men forståelig forslag om å lage til tre hytter for dem. Han sier til Jesus: Det er godt at vi er her. Vi kan nemlig lage disse hyttene. Han visste ikke hva han sa, sier Lukas. Peter glemte fort sin komiske ide. En lysende sky kommer. Den lysende skyen er tegnet på Guds nærvær. Under ørkenvandringen fulgte Gud sitt folk i en skystøtte (Salme 99,7). Gud bor i et intenst lys. Apostelen Paulus skriver: ”Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen” 1 Tim 6,16. Skyen skjulte dem alle. Lukas-evangeliet sier at disiplene ble forferdet da de kom inn i skyen (Luk 9,34) De fikk en sterk overbevisning om Guds hellighet! Like etter lovens mektige tale, lyder evangeliet. Gud taler på nytt: ”Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!”
La oss kort stoppe for tre uttrykk her:
Min Sønn: Jesus er Guds enbårne Sønn. Han er den eneste. Han er ikke skapt og altså ingen skapning. Han er født av Faderen fra evighet av. Han er den førstefødte.
Den elskede: Han er gjenstand for den evige Guds kjærlighet. Se hvordan Guds vesen er. Det er kjærlighet. En sann kjærlighet som hater alt vondt og elsker fullkomment alt godt! Han elsker sin Sønn. Du er gjenstand for den samme kjærligheten, så sant du tror på Jesus Kristus. Du skal også få regnes som en sønn! Du får ha sønnekår hos Gud!
Hør ham! Faderens vilje er at vi skal høre Sønnens budskap. Vårt forhold til Jesus Kristus er som vårt forhold til hans ord: ”Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. Det ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg” Joh 14,23-24.
I boken ”Vekkelsen ble en Åndens aksjon”, forteller misjonær Marie Monsen om en uomvendt teologistudent som ikke kunne få seg til å tro at Jesus var mer enn et menneske. Ordet fra Matteus 17 ble lest for ham. Den Hellige Ånd forklarte budskapet og troen ble tent. Denne unge kinesers budskap til sitt folk ble: Hør ham! Hør Sønnen!
Jesus er som forkynner, den store profeten i Bibelen. Hør ham! Budskapet er fra Guds eget hjerte. Et budskap som er troverdig og usvikelig og som skaper tro der det tas imot og forherdelse der det forkastes. Jesus er profetenes profet. Han oppfyller profetien om den kommende profeten: ”En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre” 5 M 18,15.
Vi sa i sted at disiplene ble forferdet da de kom inn i Guds sky. Og det var ikke det spor rart. Det opplevde den hellige Guds sterke nærvær. Et menneske i dette syndens legeme må bli forferdet pga sin synd i Guds nærhet. Den rene Gud og det urene menneske møtes. Men det var ikke noe dommens møte. De tre skrøpelige disiplene med alle sine synder og brist fikk lytte til det mektige budskapet som Faderen hadde om sin Sønn. De falt på sitt ansikt står det, da de hørte budskapet ut av skyen.
De første ordene de får høre fra Jesu munn etter dette er: ”Stå opp frykt ikke!” I seg selv var dette et mektig budskap! De hadde ikke grunn til frykt. De skulle være vitner til Jesu storhet. De skulle forstå enda mer enn før at Jesus er Guds Sønn!
Disiplene våger seg til å løfte blikket mot Jesus. Det står så fint at da de så opp, så så de ingen uten Jesus alene! Det er som om ordet fra Salme 34,6 klinger med: ”De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av skam” På en måte kan hele Bibelens budskap samles i dette ene: Jesus alene!
Bibelens budskap om Jesus alene kan summeres opp i følgende syv – 7 troens diamanter:
1. Hans navn er det eneste frelsernavn: ”Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved” Apg 4,12. Men det er en full og hel frelse for alle syndere i hans navn.
2. Ved Jesus alene blir du erklært rettferdig for Gud! ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus” Rom 5,1. Og fra Galaterbrevet: ”Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger” Gal 2,16.
3. I Jesus alene har du syndenes forlatelse: ”I ham (Kristus) har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom” Ef 1,7
4. I Jesus alene har du barnekåret eller sønnekåret hos Gud. ”I kjærlighet har han forutbestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd” Ef 1,5.
5. I Jesus alene får vi Den Hellige Ånd, for uten Den Hellige Ånd hører du ikke Guds rike til: ”I ham (Kristus) har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt” Ef 1,13.
6. I Jesus alene vil du få del i det fullkomne Guds rike, eller del i arven som det uttrykkes: ”I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans fortsett som setter alt i verk etter sin viljes frie råd” Ef 1,11.
7. Ved Jesus alene vil du bli helliggjort her i verden og han alene er din helliggjørelse: ”For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning” 1 Kor 1,30.
Da jeg selv brøt gjennom til fullviss tro på Jesus, var det dette store som gikk opp for meg – Jesus alene var nok til frelse. Mitt hjerte fikk hvile i ham alene. Dette er fortsatt min hardeste troskamp: Alltid å stole på Jesus alene. Men Jesus alene er nok til frelse og troens fulle visshet!
Jesus alene mitt hjerte skal eie