Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Den er omtalt slik i Guds ord:
”Så skal du lage en lysestake av rent gull. I drevet arbeid skal lysestaken lages. Både foten på den og stangen, begrene, knoppene og blomstene skal være i ett med den. Seks armer skal gå ut fra lysestaken, tre armer fra den ene siden og tre fra den andre. Det skal være tre mandelformede beger på den første armen, med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den andre armen, med knopp og blomst, slik skal det være på alle de seks armene som går ut fra lysestaken. På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster. Det skal være en knopp under de to første armene på lysestaken, og en knopp under de to neste, og en knopp under de to følgende – en knopp under hvert par av de seks armene på lysestaken. Både knoppene og armene skal være i ett med den. Alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull. Så skal du lage sju lamper til lysestaken. Lampene skal settes opp slik at lyset faller rett fram for den. Lysesaksene og brettene som hører til, skal være av rent gull. En talent rent gull skal dere bruke til lysestaken og alle disse redskapene. Se nå til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet!” 2 M 25,31-40
Trer vi inn i Det Hellige i Tabernaklet, lyser gullet mot oss fra alle kanter. Veggene av akasietre er dekket med gull og forhenget til Det Aller Helligste er sydd sammen med gull. Alle gjenstandene i Det hellige er av rent gull. Instruksene var gitt av Herren og deretter salvet og innviet til den spesielle bruken i Helligdommen. Den var Guds bolig.
Lysestaken var en sentral gjenstand i helligdommen. Den var et forbilde eller et vitnesbyrd om Kristi person og tjeneste. Når vi gir akt på de forskjellige delene av lysestaken, gir det en større forståelse av hvem Kristus er. Lysestaken var det eneste lyset i helligdommen. På samme måten gir Kristus lys til alle deler av Guds rikes hemmeligheter. I hans lys kan vi se lys. Uten lyset fra lysestaken var det umulig å se de andre gjenstandene. Lysestaken ga lys over de andre gjenstandene og den tjeneste som skulle utøves ved dem.
Vi vil prøve å trenge inn i og få klarhet over hva denne hans tjeneste går ut på.
Lyset har en sentral plass i Guds ord. Med Jesus kom det sanne lys til verden. Jesus sier han er verdens lys. Med sorg må Johannes konstatere at menneskene elsket mørket fram for lyset.
Skriften taler mye om lyset og Kristi gjerning i denne sammenheng. Men når vi taler om tabernaklet og lysestaken, har det en annen funksjon.
Lysestakens lys og gjerning var skjult for den alminnelige mann og kvinne. Bare presten hadde nytte av lyset fra lysestaken. I lyset fra den utførte de sin tjeneste. Dette skjedde etter den tjenesten de hadde utøvd i forgården ved Brennofferalteret og ved Kobberfatet.
Jesu oppgave som Lysestaken sikter til i den gjerning han utøver som den oppstandne Herre Jesus Kristus og hans yppersteprestelige tjeneste for oss.
I Hebreerbrevet blir det fantastiske lys som
Jesus utstråler, omtalt slik:
”Han er avglansen av hans herlighet og
avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting
ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført
renselsen for våre synder, satte han seg ved
Majestetens høyre hånd i det høye.” Heb 1,3
I den videre utleggingen kommer jeg til å bruke et annet ord enn Lysestaken, nemlig Menorah. Vi har ikke bare å gjøre med en lysestake, men en sjuarmet lysestake i en spesiell utforming. På hebraisk er navnet Menorah som betyr lysbærer eller lampeholder. Vi kan derfor vende oss til å bruke Menorah som uttrykk for denne spesielle lysestaken. Mange har en slik Menorah i heimene sine.
Herren ga Moses detaljerte instrukser for hvordan denne Menorahen skulle se ut.
Alt av metall i Tabernaklets indre skulle være
av gull, men ikke alt står det om, var av rent
gull. Tabernakelet hadde et himmelsk forbilde.
Skriften gir oss et vitnesbyrd om den himmelske
virkelighet.
”-- staden var av rent gull.” Åp 21,18
Rent gull symboliserer den himmelske hellighet. Der slipper intet urent og vanhellig inn. Dermed skiller det seg fra det jordiske gull som det kan hefte mye vanhellig med. Gullet har blitt brukt i mange avskyelige former. I åpenbaringsboken møter vi det vanhellige gullet i Babylon og virksomheten der.
Når Skriften skildrer helliggjørelsen, taler
den om renset gull, gull glødet i ild. Gjennom
prøvelsen er troen blitt renset.
Menorahen skulle være av rent gull.
Den skiller jeg fra de andre gjenstandene i helligdommen ved at den var helt igjennom av gull. Det samme gjelder nådestolen. Mens gullalteret, skuebrødsbordet og paktens ark var kledd med rent gull.
Det blir sagt at stengene, kjerubene, plankene, ringene, tverrstengene og stolpene var kledd med gull. Jeg tror ikke jeg skal begi meg inn på å skjelne her, men bare peke på at i omtalen av de viktige, sentrale gjenstandene, blir det presisert at de var laget av rent gull.
Da Jesus Kristus ble født inn i denne vår verden, var gull et av vitnesbyrdene som ble gitt om ham. De vise menn kom med gull, røkelse og myrra. Alt var et vitnesbyrd om hvem Jesus var.
I himmelen er Jesus den som har gull å gi.
Det gull vi trenger.
”så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull,
lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær,
for at du kan være ikledd dem og din nakenhets
skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve
til å salve dine øyne med, for at du kan se.”
Åp 3,18
Alle gjenstandene i sammenkomstens telt skulle være laget av kunstnere som var utrustet av Guds Ånd. Menorahen krevde mye av den som skulle utforme den etter det himmelske bilde og den anvisning som Moses ga.
Til dette arbeidet ble Besalel valgt ut. Navnet hans betyr I Guds skygge eller Gud er vern. Han hadde en medarbeider som stod ham spesielt nær. Det var Oholiab og en del andre som Gud hadde utrustet. De ble på en særlig måte utrustet av Guds Ånd med evner gitt dem av Ånden. 2 M 35,31-35
De fikk et gullstykke som veide en talent til sin disposisjon. Vi vet ikke helt sikkert hvor mye det var, men det blir antydet at det på denne tiden kunne betyr omkring 50 kilo. I tilfelle betydde det en verdi på omkring 6 millioner kroner etter dagens verdi.
Den høye verdien forteller oss om den store verdien vår Frelser har. Han representerte en stor verdi som vårt sonoffer og en fantastisk verdi som vår herliggjorte Frelser.
Dere er dyrt kjøpt, minner apostelen oss
om.
”Han (Besalel) brukte én talent rent gull
til lysestaken og alle redskapene som hørte til
den.” 2 M 37,24. 2 M 25,39
Det rene gullet til Menorahen skulle
behandles på en helt spesiell måte. Da Aron ble
oppmuntret til å lage en kalv av gull, smeltet
de gullet og støpte en gullkalv. Men nå blir
Menorahen meislet fram fra et stykke med
gull.
”Alt sammen skal være ett drevet arbeid av
rent gull.” 2 M 25,36
Her skulle det ikke loddes og sveises for å få fram dette kunstverket. Fra begynnelse til slutt skulle det formes av ett stykke gull. Det er Herren som presiserer det, og vi forstår at det var viktig for ham å få det fram.
Enheten i Jesu Kristi person er viktig å få fram. Han var både Gud og menneske i ett stykke. Det var ikke forskjellige ting som skulle smeltes eller loddes sammen. Alt var Gud og alt var menneske. Han var laget av ett stykke.
Menorahen var én selv om den hadde sju armer.
Siden gullet ikke skulle smeltes, støpes, sveises
eller loddes, var det hammeren som ble brukt.
Gullet skulle slåes. Herligheten i Menorahen
ble formet gjennom de mange hammerslagene
inntil det hadde den formen, den skjønnheten
og den symmetriske formen den skulle ha.
”Alt sammen skal være ett drevet arbeid av
rent gull.” 2 M 25,36
”Lysestaken var laget av hamret gull. Både
foten og blomstene var hamret arbeid. Etter
det bilde Herren hadde vist Moses, hadde han
laget lysestaken.” 4 M 8,4
Besalel hamret ut Menorahen med profetisk innsikt. Han så bildet i gullklumpen. Ånden gav ham åpenbaringen. Bildet samsvarte med det bildet Herren viste Moses på fjellet. Alt lå skjult i talenten av gull, både midtstangen, sidearmene, skålene, saksene, mandelfruktene, blomstene og knoppene.
En billedhogger ble spurt om hvordan han kunne hogge ut slike vakre ting av stein. Han svarte enkelt: Jeg tar bare bort det som ikke skal være der. I steinen så han bildet han ville ha fram.
Menorahen måtte tåle mange slag før den
fikk sin endelige utforming og kunne settes inn i
Det Hellige i Tabernaklet og utøve sin gjerning.
I dette er den et levende bilde på Kristus.
Mange og harde slag traff ham før han gikk inn
i Helligdommen. Hammerslagene falt tett for å
danne den Frelser vi trengte og det lys vi måtte
ha.
”Menneskesønnen skal overgis i menneskers
hender, og de skal slå ham i hjel, og på den
tredje dag skal han oppstå.” Mat 17,22-23
”Sannelig, våre sykdommer har han tatt på
seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet
ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.”
Jes 53,4
Slagene som formet Kristus til den
opphøyde Frelser, har både en menneskelig og
guddommelig side. Kunstneren var i Guds hånd
med sine slag, dirigert av Ånden. Menorahen
ble formet under de mange slag for at den både
skulle lyse for og til oss.
”For ved at han selv har lidd og er blitt
fristet, kan han komme dem til hjelp som blir
fristet.” Heb 2,18
Han som er både Gud og menneske, blir utsatt for slag både av mennesker og Gud. Jesus går gjennom denne intense lidelse både som Gud og menneske. Et menneske ville aldri klart det. Derfor måtte vi bli berget ved det guddommelige gull i menneskeskikkelse.
Kampen i Getsemane fokuserer på det. Var
det mulig å ta bort noe av lidelsessveien? Kunne
han hoppet over de fryktelige hammerslagene
fra Getsemane til Golgata? Far, er det mulig?
Nei, Menorahen skulle lages av et helt stykke
gull, formet av de mange slag. Mønsteret var
fattet av Faderen selv.
”Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg
mot din hellige tjener Jesus, som du salvet,
både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med
hedningene og Israels folk, for å gjøre det som
din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle
skje”. Ap 4,27-28
Gullysestaken hadde sju armer. Fra en hovedstang eller stamme sprang det ut seks armer, tre til hver side. Den midterste armen gikk direkte opp fra stammen. Både stammen og armene var rikt prydet.
Sjutallet er et symbolsk tall i Skriften. Det brukes mye både i Det gamle og Det nye testamente som et hellig tall. De usyrede brøds dager skulle vare i sju dager. 2 M 12,15 Innvielsen skulle vare i sju dager.
2 M 29,35. I sju dager skulle det gjøres soning ved alteret. 2 M 29,37. Aron skulle svinge blodet sju ganger for Herrens ansikt. 3 M 4,6. Løvhyttefesten skulle vare i sju dager. 3 M 23,42 for å nevne noe annet fra denne tiden.
Det er stor enighet om at sjutallet er satt sammen av 3 + 4. Tretallet er Guds tall og firetallet er menneskets tall. Det taler om den fullkomne forening av Gud og mennesket.
Ingen steder kommer sjutallet slik til sin rett som i Jesus Kristus. Han som er Gud og menneske i en person. Hellig som Gud og hellig som menneske.
Sjutallet vitner om Guds samfunn med mennesker. I Det nye Testamente er sjutallet det mest framtredende hellige tall. Jesus forteller sju lignelser om himlenes rike. Sju diakoner ble valgt i den første kristne menighet og sju menigheter får brev i Åpenbaringsboken.
Menorahen hadde sju armer, men var likevel en lysestake. Slik skiller den seg ut fra alt annet som Skriften taler om lysestaker. Den er enestående.
I Åpenbaringsboken møter vi sju lysestaker og Kristus som vandrer mellom disse lysestakene, men det er ikke Menorahen. Den var ikke sju lysestaker, men én.
Profeten Sakarias får se en lysestake med sju armer (Sak 4,2). Den taler om en spesiell åndsutgytelse som skal komme.
Mandeltreet gir Menorahen den spesielle utsmykkingen. Den skulle gi til kjenne Menorahens særegne karakter eller budskap. Se ovenfor 2 M 25,33-36.
På hver av de seks armene skulle det være tre mandelformede beger. Sammen med disse skålene skulle det være både knopp og blomst. På den midterste staken skulle det være fire beger med knopper og blomster. Alt sammen formet av hammeren til kunstneren.
Mange har tenkt seg at selve lampene var formet som mandler, men det står ikke direkte. Til sammen skulle det være 22 begre eller skåler på Menorahen.
Mandeltreet har en spesiell plass i Guds ord. Akasietreet var tresorten som ble nyttet til byggingen av sammenkomstens telt. Det taler om Jesus som menneske, det sanne og syndfrie menneske. ”Derfor skal det hellige som fødes kalles Guds Sønn”.
Mandeltreet er det første treet i Israel som
kommer med knopper. Det ga bud om det nye
livets framspring tidlig i januar. Det hebraiske
ordet for mandeltre betyr årvåkenhet. Slik er
det brukt hos Jeremia.
”Og Herrens ord kom til meg, det lød så:
Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en
stav av det våkne tre. Da sa Herren til meg: Du
så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg
fullbyrder det.” Jer 1,11-12
Mandeltreet forteller at Gud våket over sitt ord og sine løfter. De blir oppfylt. Alle Guds løfter er oppfylt i Kristus – ved hans liv, død, oppstandelse, himmelfart og forherligelse.
Mandeltreet har en dyp sammenheng med utvelgelsen til prestetjeneste for Gud. I 4 Mosebok gjorde Korahs barn opprør. De mislikte den sentrale plass Aron hadde i forbindelse med Sammenkomstens telt. Herren gir beskjed om at de forskjellige stammene skal skjære seg en stav. De ble samlet inn og lagt for Herrens ansikt i Helligdommen.
Da de ble båret ut igjen hadde Arons stav spirt. Den hadde både skutt spirer og satt blomster og fått modne mandler. 4 M 17, 8. Slik talte Gud til folket ved sin utvelgelse. Han brukte mandeltreet.
Mandeltreet som ble dekorert inn i Menorahen, hadde det samme som Arons stav: Knopper, blomster og ferdig frukt.
Menorahen taler om det fullbrakte frelsesverk. Vi får se alt på samme tid i Menorahen. Begynnelsen og enden hører sammen. Han ble menneske, og han blomstret. Ingen blomstret slik som ham, og det ble en evig frukt av hans gjerning. Den herliggjorte Herren Jesus er menneske, er offerlammet, er den oppstandne og den herliggjorte. Det er forutsetningen for det vidunderlige lys han har i dag.
Menorahen som mandeltre, er et vitnesbyrd om Jesu årvåkenhet – det våkne tre. ”Se, han blunder ikke og sover ikke Israels vokter”. Salm 121,4
I sin forbønnstjeneste sover han aldri.
”Derfor kan han også fullkomment frelse
dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid
lever til å gå i forbønn for dem.” Heb 7,25
Menorahen var en av de tre gjenstandene i Det
Hellige. Porten inn til sammenkomstens telt
og alle åpningene vendte mot øst. En gikk inn
i fra øst. Når en kom inn i Det Hellige fikk en
Menorahen på venstre side.
”Lysestaken satte han i sammenkomstens telt
midt imot bordet ved sørveggen i tabernaklet og
satte opp lampene for Herrens åsyn, slik som
Herren hadde befalt Moses.” 2 M 40,24-25
Plasseringen taler om oppgaven til Menorahen. Den skulle ikke kaste lys bakover, men over hele Det Hellige. Den var eneste lyskilde. Bare når Kristi himmelske lys faller over Helligdommen, kan vi verdsette den rett. Bare Kristus kan gi lys over de himmelske ting.
”Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle.” Joh 3,31
Menorahen hadde sju lysende lamper. Disse
lampene hadde Aron og hans sønner et spesielt
ansvar for. Lampene skulle innstilles slik at
de kastet lyset rett fram for seg. Det vil si at
de skulle kaste lys over skuebrødsbordet og
røkofferalteret i Det Hellige.
”Så skal du lage sju lamper til lysestaken.
Lampene skal settes opp slik at lyset faller rett
fram for den.” 2 M 25,37. 4 M 8,2-3.
Dette var Herrens klare befaling når det
gjaldt Menorahen og slik ble det utført.
”-- og satte opp lampene for Herrens åsyn,
slik som Herren hadde befalt Moses.” 2 M
40,25
Det var intet annet lys i Det Hellige enn
lyset fra Menorahen. Noen har ment at
Menorahen bare lyste om natten.
”I sammenkomstens telt, utenfor forhenget
som henger foran vitnesbyrdet, skal Aron og
hans sønner holde lampene i stand fra kveld
til morgen for Herrens åsyn. Det skal være en
evig gyldig lov for Israels barn, fra slekt til
slekt.” 2 M 27,21
Men teppene som dekket Tabernaklet,
gjorde det mørkt også om dagen. De trengte
sårt Menorahen sterke og klare skinn for sin
tjeneste og sine oppgaver for Herrens ansikt.
Derfor måtte lampene alltid lyse.
”Og du skal befale Israels barn at de skal la
deg få ren olje av knuste oliven til lysestaken,
så lampene alltid kan holdes brennende.” 2 M
27,20. 3 M 24,2-4.
Israels folk ble påbudt alltid å komme med ren
olivenolje til yppersteprestens hus.
”Og du skal befale Israels barn at de skal la
deg få ren olje av knuste oliven til lysestaken,
så lampene alltid kan holdes brennende.” 2 M
27,20. 3 M 24,2
Oljen skulle komme fram av knust oliven. Hele olivenfrukten skulle med i prosessen. Bare den beste oljen som var god nok for Menorahen, – ren olje. Ingen forurensing skulle skje mens Menorahen brant i Det Hellige.
Oljen er i Skriften et vitnesbyrd om Den Hellige Ånd. De sju lampene taler om fylden av Den Hellige Ånd. Joh 3,34.
Skriften vitnesbyrd om Åndens forhold
til Jesus er klart. Han ble unnfanget ved Den
Hellige Ånd, salvet av Ånden ved sin dåp.
Åndens fylde preget hans virke.
”For han som Gud har utsendt, taler Guds ord.
For Gud gir ikke Ånden etter mål. Faderen
elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.”
Joh 3,34-35
Apostlene framhevet Åndens fylde i Jesu liv i sine vitnesbyrd. Ap 10,26-38.
Jesus talte om det lys Den hellige Ånd skulle
kaste over ham.
”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal
han veilede dere til hele sannheten. For han skal
ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han
tale, og de kommende ting skal han forkynne
dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta
av mitt og forkynne det for dere.” Joh 16,13-14.
Joh 15,26
Ved Åndens opplysning er vi i stand til å se hvem han er og hva vi har i ham. Sal 45,3. Sal 36,10. Jes 11,1-2.
Den Hellige Ånd kalles Kristi Ånd. Rom 8,9. Den himmelske Kristus har fylden av Guds Ånd. Åp 3,1. Åp 4,5. Åp 5,6
Vi skal ikke gå inn på disse spesielle ordene, men understreke at Ånden og sjutallet er knyttet til Kristus.
er alle troende prester. De har tilgang både til
De himmelske Hellige og Det aller Helligste.
Lyset fra den herliggjorte Kristus har den største
betydning for vårt indre og ytre liv. Vi blir preget
av det lyset vi ser.
”Men vi som med utildekket ansikt ser
Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle
forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til
herlighet, som av Herrens Ånd.” 2 Kor 3,18
Dette herlighetslyset vil omforme, korrigere,
inspirere og oppmuntre oss.
”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er
dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!” Ef
5,8
Likesom prestene i Det Hellige gjorde sin tjeneste i lyset fra Menorahen, slik er det Kristus som lyser for oss. Det gjelder hele vårt liv og vår tjeneste. Vi er i tjeneste for ham i alt vi gjør. Vi kan summere opp Menorahens betydning for oss slik.
”For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.” 2 Kor 4,6. Kristus skal lyse for deg! Ef 5,14
”--og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige”, Ef 1,18
”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” Joh 8,12
Lyset som vi mottar fra ham, vil gjennomstråle og fylle våre liv slik at vi kan lyse for andre. ”Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.” Fil 2,14-16. Mat 5,14-16.