Artikkel nr 12 fra blad nr 6-2009
Emne: Bokklipp
Kristi skjulte herlighet!

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Ludvig Hofacker

Les: 2 Kor. 6, 1-10 
Det hersker en stor herlighet i Jesu Kristi sanne, levende menighet, ikke i den døde kristenhet, ikke blant dem som ”i det ytre regnes til Hans menighet,” men daglig fornekter Ham ved gjerninger, ord og tanker, men i Hans sanne menighet, i den usynlige kirke, som kun består av slike sjeler som har erfart Jesus Kristus på sitt hjerte og lært Ham å kjenne som sin frelser og forsoner. 

I denne utvalgte menighet bor den usynlige Guds herlighet. 

Hør hva apostelen sier i vår tekst om de kristnes herlighet: Medarbeidere og Guds tjenere kaller han dem. Skulle ikke det bøye en slik ussel, syndig skapning som et menneske er, ned i støvet, at han får tillatelse til å være den store majestetiske, den herlige og den hellige Guds medarbeider og tjener? 

Og hva sier apostelen videre om dem? ” Som de som ingenting har, men likevel eier alt.” – og hvorfor eier de alt? – fordi de eier Kristus, all verdens Herre. 

Et armt menneske skal eie alt, skal eie naturens skaper, sin egen skaper. Og den som tror det, den som eier Ham, hvor liten vil ikke verden med alle dens lyster og gleder og goder bli for ham, - hvor langt overgår ikke denne tro verdens usselhet! 

Herlig er Guds rike; - for kongen, Jesus Kristus, er herlig, og herlig er Hans menighet, og den går også bare herligheter i møte; - for Jesus forblir den samme, i dag som i går, og likeså i morgen og i evighet, og slik må det bli herligere for hver dag, så lenge Han forblir Herren. 

Men hvem tror vår forkynnelse, og for hvem er Herrens arm åpenbart? Hvorfor er det så mange iblant oss, som denne herlighet ikke rører, ikke beveger, ikke driver til å søke det som er der oppe, og å haste med å bli et lem av den sanne og levende menighet? 

Hva kommer dette forstokkede sinn, denne blindhet, denne mangel på åndelighet av? Hva kommer den av? Den kommer dels av det menneskelige hjertes medfødte, naturlige fordervelse, som ikke fatter de ting som hører Gud til, og i sitt sinn, som er vendt mot det synlige, aldeles ikke kan skatte og vurdere det usynlige og dets herlighet. 

Men dels kommer den også av Guds rikes herlighets skjulte, stille karakter, skjult under korsets skikkelse og dekke. For Guds rikes herlighet er skjult; - det er et korsrike, som er opphøyd i ringhet, herlig og stort i det små og uanselige, sterkt og rikt i svakhet og armod. 

Derfor behager det ikke de menneskers øyne som kleber fast ved det ytre, som forstår seg godt på det som hører kjødet til, men ikke på det som hører Ånden til. 

Skjult var jo allerede kongens, Jesu Kristi herlighet, og er det ennå. Se på din konge, sjel! Å, når du betrakter Ham med kjødelige øyne, så vil Han ikke behage deg; - for Han har ingen skikkelse og ingen herlighet. (Jes. 53,2). Der er ikke noe som skulle kunne behage et øye som er vant til det glimrende. 

Se hvor fornedret, hvor ringe, i hvilken tjenerskikkelse din konge vandret på jorden; - Han har ikke noe prektig, ikke noe glimrende ved seg, ikke noe som kunne dra menneskenes øyne hen på Ham. Han går omkring som et alminnelig menneske, en alminnelig lærer; - et uopplyst øye ser ikke noe særegent hos Ham, det gjør bare den som Faderen i himmelen åpenbarer det for, bare den erkjenner Guds Sønn i Ham, full av nåde og sannhet. (Mt. 11,27). 

Og hvor er Hans ytre herlighet, hvor er det glimmer som pleier å omgi denne verdens konger? Den er ikke å finne noe sted. Hans store herlighet er Hans lidelse, Hans døds- og korsskikkelse. 

Gå til Getsemane, og se der ørens konge, hvordan Han skjelver og bever og krummer seg i støvet og strider med døden, slik at Hans svette ble som blodsdråper som falt på jorden. Gå til Gabbata, og se Ham mellom sine plageres hender (Joh. 19,13): - se, hvordan blodet strømmer nedover Hans hudflettede rygg, hvordan Hans prydelse er en tornekrone, Hans kongelige drakt et gammelt purpurklede. 

Ja vel, Hans herlighet er skult. Gå til Golgata og se! Der henger din konge på korsets tre, Han er den aller mest foraktede og uverdigste; - verden forkaster Ham som et utskudd av menneskeheten, Han, som verden ikke var verd. 

Å den konges Jesu Kristi herlighet var meget skjult og tildekket; - i det ytre ikke annet enn mishandling og forhånelse, spott og ve. Og likevel, i det indre, hvilken herlighet, hvilken saktmodighet, hvilken kjærlighet, hvilken tålmodighet, hvilket hjerte! – ja et hjerte som lot seg gjennombore til synderes frelse, et hyrdehjerte som ofrer alt for å redde sine får! 

Å, det er intet under, når en arm synder i Ånden setter seg ned under Hans kors, ved Hans føtter, og sier: Her vil jeg bli, - min hyrde, forakt meg ikke og støt meg ikke bort, - jeg vil kysse sømmen av din kjortel, ved dine øyne skal mitt blikk henge fast hele min livs tid. 

For nettopp det som vanærer Kristus for de blinde menneskers øyne, er Hans prydelse; - den oppstandnes og opphøydes prydelse er ennå Hans sår, og skal alltid forbli det. Ethvert kristenhjerte gleder seg til det å engang se Ham ansikt til ansikt i denne prydelse. Det er en kristens håp, det er gjenstanden for Hans lengsel, det er Hans glede. Med blikket vendt mot det er troen den seier som overvinner verden.