Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
var det innerste rommet i Tabernaklet. Inngangen var stengt med et teppe vevd at fire farger – blått, purpurrødt, karmosinrødt og hvit. I teppet var det vevd inn kjeruber av gull.
Dette rommet var avstengt. Ingen hadde tilgang til det uten
ypperstepresten. Han kunne bare gå dit inn en gang i året. Det var på
den store sonofferdagen. Da måtte han ha med seg blodet fra offerdyret
ved Brennofferalteret i Forgården.
Det aller Helligste var på en spesiell måte viet til Herren. Det var
hans trone i Tabernaklet. Hvilestedet for herlighetsskyen som viste
Guds nærvær blant Israels folk.
Rommet var ti alen i alle retninger. Både høyde, bredde og lengde var
like. Tre av veggene var reist av planker av akasietre. De var alle
fullstendig dekket av gull. Veggen mot øst var teppet som førte inn i
Det aller helligste. Taket var dekket med tepper med de samme fargene
som forhenget.
Vi har understreket at 10-tallet taler om en prøvende dom. Her møter vi
ti ganger ti alen som blir hundre. Det er fullkommenhetens tall. Alle
prøver har nådd sitt mål i hundre. Det uttrykker den endelige
seier.
Paktens ark ble plassert i Det aller Helligste. Denne paktskisten var
den første gjenstand som Herren ba dem å lage og plassere i
helligdommen. Slik beskriver Herren den for Moses.
”De skal lage en ark av akasietre, to
og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy. Den
skal du kle med rent gull, både innvendig og utvendig skal du kle den
med gull. Og du skal lage en gullkrans på den rundt omkring. Du skal
støpe fire gullringer og feste dem i de fire føttene på arken, to
ringer på den ene siden og to på den andre. Så skal du lage stenger av
akasietre og kle dem med gull. Og du skal stikke stengene inn i ringene
på sidene av arken, så arken kan bæres på dem. Stengene skal bli i
ringene på arken, de må aldri tas ut av dem. Og i arken skal du legge
vitnesbyrdet som jeg vil gi deg”. 2 Mos 25,10-16. Utførelsen er beskrevet i 2 Mos 37,1-9
Det er ikke første gang Herren gir befaling om å bygge en ark. I en
svært kritisk situasjon får Noah beskjed om å bygge en ark til frelse
for seg selv og sin familie. Arken vernet og frelste dem fra dommen og
undergangen til den verden som var før syndfloden. Slik ble arken bygd
som et forbilde på Kristus.
Paktens ark var også en ark til frelse for et gjenstridig folk. Den skulle vitne for dem om Guds miskunn og nåde mot dem.
Paktens ark er i likhet med alle gjenstandene i Sammenkomstens telt et
vitnesbyrd om Kristus både i det han har gjort, gjør og er for
oss.
Skriften bruker flere uttrykk eller navn på Paktens ark (8). Flest
ganger står det bare arken (47), så følger Guds ark (37), Herrens ark
(32) og Vitnesbyrdets ark (13).
var en kiste som var laget av akasietre. Den skulle ha fire bein.
Hvert hjørne skulle ha bein av massivt tre. I disse beina skulle det
festes noen ringer. De skulle være fester for at bærestengene skulle
tres gjennom dem. Under transporten ble arken båret av disse stengene.
Arken representerte en betydelig tyngde med alt som hørte med.
Alle gjenstandene i Tabernaklet var laget av akasietre unntatt
lysestaken og nådestolen. Dette ørkentreet hadde spesielle egenskaper.
For det første vokste det i Sinaiørkenen og kunne bli ganske stort og
egnet til materialer. For det andre var det en tresort som ikke råtnet.
I den greske oversettelsen av Det gamle Testamente LXX (ca 200 år f
Kr), ble det gjengitt med ”uforgjengelige tre”. For det tredje hadde
det en svært hvit farge som talte om renhet. Og for det fjerde nyttet
ørkenfolkene saften av det til medisin. Det var om natten det gav fra
seg denne saften. Enda en ting særpreget dette tre. Det hadde
torner.
Når denne tresorten ble valgt, var det fordi det var et tilgjengelig
tre. Men på mange måter bærer det også vitnesbyrd om Kristus som sant
menneske. Trær i Skriften var ofte bilde på mennesker og nasjoner.
Akasietreet ga form og dimensjoner til paktskisten. La oss ta med litt
om begrunnelsen for å se vitnesbyrdet om Kristus i akasietreet.
Kristus var et ørkentre.
”Han skjøt opp som en kvist for hans
åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen
herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår
lyst i ham”. Jes 53,2
Akasietreets uforgjengelighet er et vitnesbyrd om Kristus.
”Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft”. Heb 7,16
Akasietreets renhet vitner om Kristi renhet.
”- han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn”, 1 Pet 2,22
Akasietreets legende virkning er vitnesbyrd om Kristi legedom.
”Og de førte til ham alle som hadde
ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte,
månesyke og lamme. Og han helbredet dem”. Matt 4,24
”- og ved hans sår har vi fått legedom”. Jes 53:5
Akasietreets torner forteller om hvilken skjebne som ble gitt ham.
”Og soldatene flettet en krone av
torner som de satte på hans hode, og de hengte en purpurkappe om ham… 5
Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til
dem: Se det menneske!” Joh 19,2og5
Akasietreet ble fullstendig dekket med gull. Gullet er det himmelske
metall og vitner om Jesu guddommelige natur. Skriften gir et klart
vitnesbyrd om at Kristus er sann Gud og sant menneske. De to
materialene i Paktens ark vitner om det.
Mennesket Jesus Kristus var Guds sønn, helt og fullt. Da Guds øyne falt
på ham, så han ikke annet enn rent gull. Han var fullkommen, hellig og
herlig i alle deler. Hans tanker, motiver, ord, gjerninger og
handlinger var til Faderens fullkomne behag. Han frydet seg over
menneskesønnen og Guds Sønn, Jesus Kristus.
Denne paktskista stod i Det Aller Helligste. Gud øyne hvilte der.
Innfor Guds ansikt står vår stedfortreder og frelser som Guds Sønn og
Menneskesønnen. Han la ikke fra seg sin menneskelighet da han ved sin
himmelfart gikk inn i himmelen. I dag er han Menneskesønnen ved
Faderens høyre hånd.
”Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!” Apg 7,56
Det rene gull er et vitnesbyrd om Kristi guddom. Gullet passer inn i
Guds nærhet. Himmelen gir et klart og sterkt vitnesbyrd om gullet, det
edleste av alle metaller. Bare gull er gagnbart i himmelen.
” - så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik…” Åp 3,18
Det er av betydning at vi kjenner Kristus som den som er vår paktskiste i himmelen.
”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus”. Joh 17,3
”De skal lage en ark av akasietre, to og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy”. 2 Mos 25,10
Dette er den eneste gjenstanden i Tabernaklet hvor målet blir oppgitt i
halve alen. En og to tallets symbolske verdi kjenner vi. Ett-tallet er
Guds tall og to-tallet er vitnesbyrdets tall. Men hva med den halve
alen? Bibeltolkeren Ridout gir en forklaring. Han sier halv kommer fra
roten av det hebraiske ord som betyr å dele i to. Den symbolske
betydningen ligger i det dobbelte antall. I dette tilfelle i fem og
tre. Da har vi de samme dimensjonene som Brennofferalteret.
Han sier fem står for nåde og tallet tre som et vitnesbyrd om Gud. Det
siste ser jeg klart, men femtallet blir noe mer utydelig for meg.
Videre peker han på at den halve delen taler om at det er så mye mer
enn en har hørt og tenkt. Det kommer fram i dronningen av Sabas
vitnesbyrd for kong Salomo.
”Jeg trodde ikke det de fortalte, før
jeg kom og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har
fortalt meg halvparten! I visdom og lykke er du enda større enn det
gjetordet jeg har hørt. Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse
tjenerne dine som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom!” 1 Kong 10,7-8
Det synes klart at verdien av Jesus i den himmelske helligdom langt
overgår det vi kan fatte eller forstå. Rikdommen og betydningen er den
er langt større enn noen har maktet å forklare.
”For vi forstår stykkevis, og vi
taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal
det som er stykkevis, få ende”. 1 Kor 13,9-10
Arken skulle være firkantet og det betyr at dens innflytelse er omfattende. Den vender seg mot alle himmelretninger.
Øverst på arken skulle det være en krans av gull. (2 Mos 25,11)
Det forteller om æren som er knyttet til paktens ark. Den var til Guds
ære. Kristus æret Gud i alt han gjorde og alt han er.
”Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden… ” Heb 2:9 Jmf. Jes 28:5
Denne kransen på toppen av arken, skulle også være et slags gjerne slik
at nådestolen alltid var på sin rette plass. Den skulle ikke stå i fare
for å falle av. Arken skulle alltid være dekket av nådestolen.
Arken skulle være et oppbevaringssted. Lokket skulle ta vare på og beskytte det som lå oppe i arken.
”Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg”. 2 Mos 25,10-16
Vitnesbyrdet er lovens tavler. De skulle plasseres i arken. Gjennom
lovens ord ble Guds vilje gjort kjent for Israel folk. Gud hadde
skrevet lovens ord med sin egen finger. De førte tavlene Gud skrev, ble
knust fordi folket hadde brutt Guds lov på en grufull måte. De knuste
tavlene taler om menneskets manglende evne til å oppfylle loven. Men
Herren vil begynne på ny og møte dem på en ny måte.
” På den tid sa Herren til meg: Hogg
ut to steintavler, av samme slag som de første, og stig opp på fjellet
til meg. Du skal også lage en ark av tre. Så vil jeg skrive på tavlene
de ord som stod på de første tavlene, de som du slo i stykker, og du
skal legge dem i arken. Da laget jeg en ark av akasietre og hogg ut to
steintavler likesom de første. Og jeg gikk opp på fjellet med de to
tavlene i hånden. Han skrev på tavlene det samme som var skrevet første
gangen, de ti ord som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av
ilden den dagen dere var samlet der. Og Herren gav dem til meg. Så
vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet og la tavlene i den arken jeg
hadde laget. Der ble de liggende, slik som Herren hadde befalt meg”.
5 Mos 10,1-5 Lovens tavler taler om Guds rettferdighet og dom. De
uttrykker Guds evige vilje og krav. Disse tavlene ble Moses pålagt å
legge i arken. Hva sier det når arken er et vitnesbyrd om Kristus? Guds
vilje og lov ble i dypeste forstand lagt i Jesu hjerte, var ett med
hans personlighet og ble uttrykt i hans liv og gjerning.
”Da sa jeg: Se, jeg kommer – i
bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. Først
sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke
ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven.
Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort
det første, for å la det andre stå fast. Ved denne viljen er vi blitt
helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle” (Heb 10:7-10 Se Sal 40:8-11). Jesus ble født under loven (Gal 4,4). Han elsket loven og han oppfylte loven.
”Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle” Matt 5,17.
Det er som vår stedfortreder han tar loven opp i seg og svarer for alle dens krav. Derfor blir det skrevet:
” Altså, likesom én manns
overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én
manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle
mennesker. 19 For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det
ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved
den enes lydighet” Rom 5:18-19.
Kristus har svart for alle de krav som Guds lov stiller til hans folk.
Han har innfridd alle de mangler som hele skapningen er ansvarlige for.
Bare i Kristus – som også forbildet viser – finner vi den lydighet som
møter ethvert krav ved Guds trone. Derfor kan enhver troende juble
ut:
”De skal si om meg: Bare i Herren er det rettferdighet og styrke”. Jes 45,24
Og derfor smykker Guds menighet seg på denne måten:
”I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet”. Jer 23,6
I den himmelske helligdom er Kristus som vår paktsark. Loven er skjult
i ham og hos ham har den sin hele oppfyllelse. Loven kan ikke fordømme
når Kristus har oppfylt alle krav. I Ham har vi en evig
rettferdighet.
” Moses sa: Så har Herren befalt: Fyll en omer med manna og gjem den for deres etterkommere, så de kan se det brød jeg gav dere å ete i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt. Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den ned for Herrens åsyn, den skal gjemmes for deres etterkommere. Som Herren hadde befalt Moses, slik satte Aron krukken ned foran Vitnesbyrdet til å gjemmes”. 2 Mos 16,32-34
Herren forsørget Israels folk i ørkenen. Hver dag fikk de ete manna.
Vitnesbyrdet om Guds evne til å forsørge skulle stadfestes. Derfor fikk
Moses beskjed om å fylle en omer med manna i en krukke og plassere den
i Paktens ark. Den skulle inneholde en omer manna. En omer var det en
mann kunne trenge for en dag. 2 Mos 16,16
I 2 Mosebok står det ikke noe om hva denne krukken var laget av, men
siden den skulle oppbevares i arken og stå for Herrens åsyn, måtte den
være av gull. Dette har Den Hellige Ånd fortalt oss seinere. Det aller
helligste ”som hadde et
røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den
inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret,
og paktens tavler”. Heb 9,4
Mannaen viste Guds store makt til å føre Israels folk gjennom ørkenen
og sørge for deres underhold slik at alle deres behov ble dekket. 5 Mos
8,2ff. Løftene som er knyttet til Messias, viser at deres store nød
skal bli dekket av ham. Går vi videre til Jesus Kristus, forteller
Skriften at Jesus Kristus er den egentlige manna. Han er det brød som
kom ned fra himmelen for å gi verden liv.
Lovtavlene understreker Guds vilje som sannheten og gullkrukken med
manna framhever nåden. De er satt ved siden av hverandre i gullkisten,
Paktens ark.
”For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus”. Joh 1,17
”Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre”. Sal 85,11
Enda en gjenstand skulle oppbevares i denne paktskista. Det knytter
seg en spesiell historie til det. Bakgrunnen finner vi i 4 Mos 17. I
kapittelet foran blir det fortalt at Korah ledet an i et opprør mot
Aron og Moses. De gav uttrykk for at disse to brødrene hadde tilranet
seg en fremtredende posisjon. Dette opprøret trengte et inngrep fra
himmelen.
Herren ba Moses hente fram 12 staver. Disse tolv stavene fikk navn
etter Israels tolv stammer. På Levi stammes stav ble Arons navn
skrevet. Disse tolv stavene ble brakt inn i Det Aller Helligste og lagt
fram for arken og sier Skriften:
”Da Moses dagen etter kom inn i
vitnesbyrdets telt, fikk han se at Arons stav, den som var for Levis
hus, hadde spirt. Den hadde både skutt spirer og satt blomster og fått
modne mandler. Da bar Moses alle stavene ut fra Herrens åsyn og viste
dem til alle Israels barn. Og de så dem og tok hver sin stav. Og Herren
sa til Moses: Bær Arons stav inn igjen foran vitnesbyrdet så den kan
gjemmes som et tegn for de gjenstridige. Du skal gjøre ende på deres
knurr, så jeg slipper å høre på det. Ellers skal de dø”. 4 Mos 17,8-10
Autoriteten og bestemmelsen er tatt helt ut av hendene på mennesker.
Gud styrer og han gjør sin vilje gjeldende. Avgjørelsen er Guds og Guds
alene.
Disse døde og livløse stavene ble lagt fram for Guds øyne. Guds mektige
kraft ble utløst. Den ene staven kom til å skille seg kraftig ut. I
løpet av en natt i mørket i Det aller Helligste spirte det fram på
Arons stav både knopper, blomster og mandler. Et mirakel hadde skjedd.
Den døde staven var blitt et friskt tre. Aron var den utvalgte.
”Han sendte Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt”. Sal 105,26
Den er i seg selv et sterkt vitnesbyrd om den oppstandelseskraft som
ble vist på Jesus da han stod opp fra de døde på den tredje dag.
Frelsesverket var fullført. Det var blitt både knopper, blomster og
fullmoden frukt.
Vi ser et vitnesbyrd om hvordan Jesus Kristus ble behandlet. Han ble
forkastet av sine jødiske brødre. De eldste, skriftlærde og
yppersteprestene gjorde opprør mot ham.
Moses og Aron representerte forkynnelsen av lovens sannhet og nådens
underfulle gjerning. Begge to møtte hat og ble motarbeidet. Men Herren
dømte mellom dem. Gud dømte mellom folkets ledere og sin Sønn ved å
reise ham opp fra de døde og gi ham herlighet og ære. Livets høvding
stod fram.
Moses viser stavene fram for folket. Slik viste også Kristus seg levende med mange beviser.
Nå er denne staven Kristus som har blomstret, lagt inn for Guds ansikt
i paktskisten og taler om hva Kristus har gjort for sitt folk.
Staven skulle oppbevares som en garanti. Dette gjør seg gjeldende på
flere områder. Først vil jeg peke på utvelgelsen. Staven som blomstret
var stadfestelsen av Arons utvelgelse. Gud pekte ham ut. I
oppstandelsen taler staven om Kristi utvelgelse. Skriften taler tydelig
om det.
”Se, min tjener som jeg har utvalgt,
ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på
ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene”. Mat 12,17-18
”Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud”, 1 Pet 2,4 jamf 1 Pet 2,6. Rom 1,4.