Sammenkomstens telt 11

Av Kjell Dahlene

Nådestolen

”Så skal du lage en nådestol av rent gull. Den skal være to og en halv alen lang og halvannen alen bred. Du skal lage to kjeruber av gull. I drevet arbeid skal du lage dem og sette dem ved begge endene av nådestolen. Sett den ene kjeruben ved den ene enden og den andre kjeruben ved den andre enden. Dere skal lage kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den. Kjerubene skal holde vingene utbredt og oppløftet, så de dekker over nådestolen med vingene. Og ansiktene skal vende mot hverandre, mot nådestolen skal kjerubene vende ansiktet. Så skal du sette nådestolen oppå arken. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn.” 2 Mos 25,17-22

Den andre gjenstanden i Det Aller Helligste, var nådestolen. Gud gav Moses detaljert anvisning om hvordan den skulle se ut. Oppgaven var å være et dekke over paktens ark. I denne kisten lå paktens to tavler, vitnesbyrdet eller de ti bud. Men oppgaven sprenger dette å bare være et lokk.
Ordet er oversatt litt forskjellig. Det hebraiske ordet for nådestolen er ”kaphereth”. Betydningen er tildekking, bedekning. I GT er det bare brukt om lokket på Paktens Ark. Verbet ”kahper” er brukt 70 ganger i GT – gjøre soning.
En gang oversatt med bek. Noah får beskjed om å stryke arken både utvendig og innvendig med bek (kapher). I NT blir det greske ordet ”ilasterion” brukt. Det betyr soning. Både i Heb 9,5 og Rom 3,25 blir det brukt.
Enkelte oversettelser har ”soningslokket”. Det er en nokså direkte oversettelse, men saksinnholdet kommer bedre fram med nådestolen. Luther tok i bruk dette uttrykket. Nådestolen var stedet Gud satt eller hvilte i Det aller Helligste. Noen oversetter med nådetronen. Det får fram at der tronet Gud i sin nåde.

Nådestolen var av gull

To gjenstander var laget utelukkende av rent gull i Tabernaklet. Det var lysestaken og nådestolen. Gullet er vitnesbyrd om det guddommelige og det himmelske. Job omtaler det som vitnesbyrd om Guds herlighet. Job 37,22. I det nye Jerusalem er gull det eneste metallet som blir omtalt. Byen var av rent gull. Åp 21,18, 21.
Byen av gull blir kalt den hellige by. Åp 21, 2, 10; 22,19. Gullet i denne sammenheng er et vitnesbyrd om Guds hellighet. Hele paktskisten representerte Gud hellighet. Derfor måtte ingen berøre den. Da det skjedde, fikk det skjebnesvangre følger. 1 Sam 6,19-20. 2 Sam 6,6.

Nådestolen passet til paktens ark

Rundt paktens ark var det en gullkrans. Ned i denne gullkransen skulle nådestolen stå. Den måtte derfor passe fullstendig og dekke paktens ark. Gullkransen forhindret at lokket som var nådestolen, skulle forskyve seg og innholdet i paktskisten komme for dagen. Intet menneske kunne se inn i den og leve. 1 Sam 6,19.
Nådestolen hadde de samme målene som paktens ark. Den skulle være to og en halv alen lang og en og en halv alen bred. (Se forrige artikkel).

Vår nådestol er Kristus. I Kristus hadde Gud sitt sete. ”for Gud var i Kristus …” 2 Kor 5,19 . Han fylte hele paktskisten og alt hva den betydde. Denne pakten hviler på ham og han er garantisten. Heb 7,22.
Kristus oppfylte loven og fullførte den gjerning Faderen hadde sendt ham for å gjøre. Joh 4,34.
”Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.” Joh 17,4
”Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,” Heb 5,9
Nådestolen dekket alle krav. ”Nåde og sannhet kysset hverandre.” Sal 85,11. I Det aller helligste nåde og sannhet ble forent.
Gud anviste tre dimensjoner for paktens ark. Lengde, bredde og høyde. Når det gjelder nådestolen angis det ingen høyde. Her taler Skriften med sin taushet. Den har ingen begrensninger oppover. Bare retningen blir anvist. Over nådestolen er Gud, er himmelen. ”For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.” Sal 103,11
Nådestolen har en ubegrenset makt oppover. Kraften når like inn i himmelen. Det er en himmelsk stadfestelse av det som skjer ved nådestolen.

Nådestolen hadde to kjeruber

”Og han laget to kjeruber av gull. I drevet arbeid laget han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen, en kjerub ved den ene enden og en kjerub ved den andre enden. Han laget kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den.” 2 Mos 37,7-8

Disse to kjerubene var drevet fram i gullet. Den Hellige Ånd hadde utrustet kunstnere til dette arbeidet. De formet dem etter det bilde Gud gav. Kjerubene vitner om en himmelsk virkelighet.
De skulle stå på hver sin side av nådestolen. Totallet forteller at de var vitner. De hadde vinger, muligens to sett. Det står at de både skulle være utbredt og dekke nådestolen og oppløftet, men noe nærmere står det ikke om det. Vi vet at serafene hadde seks vinger. (Jes 6). Vingene skulle i hvert fall dekke over soningslokket.
De skulle ha ansiktene vendt mot hverandre. Det vil si at deres personlighet skulle være samstemt. De gjør felles sak og er opptatt med det samme. Samtidig skulle de ikke være opptatt med hverandre, men med nådestolen. Blikket skulle være festet på nådestolen. Deres bøyde hoder uttrykker takk og tilbedelse.
I Skriften er kjeruber omtalt sju ganger. Første gang er da Gud plasserte dem ved Edens hage med luende sverd. De skulle hindre enhver retur til dette jordiske paradis. Fallet og frafallet fra Gud var en ubønnhørlig kjensgjerning. (1 Mos 3,24).
Kjerubene var satt til å vokte Guds rettferdighet og administrere den guddommelige rett og autoritet. De er ved Guds trone. (Åp 5,11-14). De synes å ha høy rang blant englene. I Salmene og hos Esekiel møter vi kjerubene i forbindelse med rettslige handlinger. Gjennom guddommelige inngrep utøvet de Herrens dom. Dette kan si oss litt om den betydning de har her ved nådestolen. De skal ivareta Guds rettferdighet.
Det som skjer ved nådestolen, skal i alle deler og på alle måter holde for den himmelske rettferdighet og hellighet. Intet urent har adgang hos Gud, ingen falskhet eller korrupsjon. Sannheten våker over alt.
Frelsen ved nådestolen er ingen tilsnikelse. Her blir rettferdighet utført til punkt og prikke. I forbindelse med det som skjer ved nådestolen Jesus Kristus, sier Guds ord:
”Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.” Rom 3,26
Kjerubene skulle uttrykke at dommen var rett og være vitner om det.

Sammenhengen mellom kobberalteret og nådestolen

Disse to gjenstandene stod i hver sin ende av Sammenkomstens telt. De hadde forskjellig størrelse og var laget av forskjellige materialer. Ved kobberalteret ble dommen over synden utført. Der ble den sonet. Offerdyrene ble slaktet, blodet tappet av dem, lagt på alteret og fortært av ilden. Noe av blodet ble oppbevart i en skål. Med denne skålen med blod gikk ypperstepresten på den store soningsdagen inn i Det Aller Helligste. Blodet ble stenket på nådestolen og foran nådestolen.
”Så skal han ta noe av oksens blod og stenke det med sin finger på fremsiden av nådestolen. Og foran nådestolen skal han stenke noe av blodet sju ganger med fingeren. Deretter skal han slakte den bukken som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget. Han skal gjøre med bukkens blod likesom han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen.” 3 Mos 16,14-15
Blodet ble stenket på to steder, både ved brennofferalteret og nådestolen. Hva forteller det oss om Jesus.
Jesu blod ble utgytt på Golgata kors, men deretter bar han sitt blod inn i den himmelske helligdom. Både jorden og himmelen kom inn under dette blodets kraft. Hebreerbrevets forfatter skildrer dette for oss slik,
”Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.” Heb 9,11-12
Det som skjedde på Golgata, fikk sin evige anerkjennelse og godkjenning i himmelen. Soningsverket på Golgata er blitt permanent. Jesu Kristi blod er like virkekraftig i dag som da det rant på Golgata for snart 2000 år siden.

Nådestolen er Guds trone

Israels Gud behandlet Israels barn ut fra det som skjedde ved nådestolen. Derfor viste ham den nåde og miskunn.
Dette var Israels barns store privilegium. Det gav dem frimodighet til å komme til Gud . Et uttrykk som vi møter mange ganger i denne sammenheng er, ”Han som troner over kjerubene …”. 1 Sam 4,4. 2 Sam 6,2; 2 Kong 19,15.
Guds herredømme hviler på det fullkomne soningsblodet. Derfor kunne han være nådig. Nådestolen som vi har i Kristus, er i himmelen. Dit kan vi komme i tro og få nåde for Kristi skyld. Noen setter store krefter inn på å finne paktens ark med nådestolen. Andre gir seg ut på mange slags spekulasjoner. Er det å finne? Skal den bli funnet? Hvor er den gjemt? I denne sammenheng dette lite interessant. Hans nådestol er i himmelen, og til den er det åpen adgang.
”Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbaret uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.” Rom 3,21-26
”Vise” – betyr her å lage en kunngjøring eller gjøre det klart for alle. Guddommelig rettferdighet krever at Guds lov skulle bli adlydt. Den krever at skylden skulle bli gjenopprettet når forskriftene var blitt brutt. Den guddommelige nåden kunne ikke bli noen til del, dersom ikke hele Guds rettferdighet ble ivaretatt. Guds karakter som hersker over universet telte med her. Men i vår nådestol - Kristus - kommer det tydelig fram. Guds straffende rettferdighet er i alle deler blitt fullstendig tilfredsstilt. Det har skjedd ved det blod Jesus Kristus utgjød på korset. Rettferdigheten ble ikke redusert på grunn av at vi stod uten evne til å oppfylle eller rette opp det som var galt. Kristus gav full betaling. Han innfridde alle krav og gjenopprettet alt som var ødelagt. Han tilfredsstilte all rettferdighet ved sitt sonende blod. Slik er han blitt vår nådestol. Over ham er Guds herlighet. Slik herlighetsskyen hvilte over nådestolen i Tabernaklet.
Ved sin død herliggjorde han hele den guddommelige fullkommenhet. Guds kjærlighet, nåde og miskunn ble vist fram i hele sin bredde, dybde, lengde og høyde på Golgata som intet annet sted. Det samme ble hans hellighet, hans dommer og hans rettferdighet. Derfor ble alt gjort bare av rent gull. Det var den guddommelige herlighet som ble vist fram. Nådetronen er det sted hvor han utøver sin frelsesmakt.

På nådestolen

sitter Jesus Kristus i dag som frelser og Herre, forløser, forsoner og gjenoppretter. Gud barn har på nådestolen og ved nådestolen en overveldende rikdom.
På nådestolen troner han og utfører soningen for våre synder.
”Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens”. 1 Joh 2,2
Vi legger merke til at det ikke står at han var en soning, men det står i presens. Han som troner på nådestolen er en soning. Denne soningen har ikke og kan ikke miste sin kraft. Den er levende og nærværende for enhver som søker ham.
På nådestolen troner han som er syndenes forlatelse.
”I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom”. Ef 1,7
Bare i Jesus Kristus, i samfunnet med ham kan et menneske eie syndenes forlatelse, og i ham har vi det i rikt mål.

Åpen adgang

Adgangen til nådestolen i Tabernaklet var begrenset. Bare ypperstepresten hadde tilgang til Det aller Helligste en gang i året. Kristus som både er vår yppersteprest og vår nådestol, har åpnet en fri adgang. Den skjedde ved hans blod og har fått sin evige stadfestelse. ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann”. Heb 10,19-22

Adgangen til nådestolen vil han at vi skal gjøre oss flittig bruk av. Det er blitt et møtested. Jeg vil komme sammen med deg der, sa han til Aron. (2 Mos 25,21). Dette samfunnet med Herren, i nærkontakt med Jesu blod, er en livsviktig bestanddel av en kristens liv.
”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd”. 1 Joh 1,7
Slik er nådestolen blitt Guds barns møtested med sin Gud og Frelser. Her kan vi få tale ut og her kan vi få hjelp. Hvem av oss har ikke fått hjelp og frimodighet ved å ta denne tilskyndelsen til hjerte.
”La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid”. Heb 4,16

Fra nådestolen ville Herren tale

Sammenkomstens telt var Herrens talerstol under ørkenvandringen. Han talte til folket ved brennofferalteret (2 Mos 29,42), men fram for alt talte han til Moses fra nådestolen. Moses skulle formidle det videre til Israels folk.
”Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn”. 2 Mos 25,21-22
Var det sant at Gud talte til Israels folk fra nådetronen på den tiden, er det i langt høyere grad sant for oss i dag. Han sender sitt nådes ord ut i verden. Det er å forkynne et nådens år som ligger Jesus Kristus på hjertet.
Nåden er i Kristus Jesus kommet for dagen, og han innbyr alle til å ta imot den. Å bringe nådens evangelium ut, er derfor Guds barns store privilegium.
”Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium”. Apg 20,24 ”For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft”. Ef 3,7
Nådeordet fra Herren har en mektig makt i ethvert troende menneskes liv. Det har en bevarende kraft hos hver den som er lydig mot det.
”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Apg 20,32

Nådestolen skulle dekkes under vandringen

Det store forhenget inn til Det aller helligste skulle dekke Paktens ark med nådestolen da Israels folk var på vandring. Over disse hellige tepper skulle de legge takasskinn og over det et teppe av blå purpur. Alt dette talte om den store betydningen paktens ark med nådestolen hadde.
Nå er ikke lenger nådestolen tildekket. Det er en åpen adgang til den. Vi ser den ikke med vårt blotte øye, men vi ser den i tro og nytter oss av den rike nåde den representerer. Men over alt hellig er det et dekke og vi skal møte den med den største ærefrykt.

Arken skulle lede folket

Da Israels folket gikk i ørkenen, skulle de la seg lede av arken. Også vi skal ha vårt øye festet på ham som oppfylte loven i vårt sted og brakte soning for all vår synd. Vi blir sterkt oppfordret til å la oss lede av vår nådestol, Jesus Kristus.
”med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse”. Heb 12,2-3

Slutt