Artikel nr 11 fra blad nr 1-2011
Emne: Nettklipp
”Fundamentalisme” som fyord!
Av Eivind Flå

”Når en storm farer fram, så er den ugudelige ikke mer. Men den rettferdige har en evig grunnvoll” (Ord 10,25). 

”For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus” (1 Kor 3,11). 

Det er blitt moderne å sette fyordet ”fundamentalist” på kristne som ønsker å ta Guds Ord på alvor. ”Fundamentalist” er blitt en samlebetegnelse for ekstreme islamister, terrorister og altså bibeltro kristne. Man må også tåle merkelapper som intolerant, bakstreversk og håpløs gammeldags. I følge norsk riksmålsordbok betyr fundamentalisme ”retning som kjemper for grunnleggende fundamenter”. ”Kristen fundamentalisme” har i følge samme ordbok blitt satt i sammenheng med en amerikansk teologisk retning fra ca 1910, som regner Bibelen som ufeilbarlig autoritet, tror på jomfrufødselen og Jesu fysiske oppstandelse. Begge disse definisjoner av begrepet fundamentalisme kan jeg meget godt stille meg bak. Som kristen ønsker jeg å kjempe for de bibelske fundamenter, noe som innebærer at alt som står skrevet i Guds Ord er bindende for liv og lære. 

Saken er den at enhver tro bygger på et fundament. Enten er dette fundamentet bærekraftig eller så er det sviktende. Muslimene bygger sitt liv på Koranens og Muhammeds lære. Islamsk fundamentalisme bygger slik sett på et sviktende fundament, da det fundamentale i Bibelen fornektes, blant annet at Jesus er Guds sønn, korsfestelsen og treenighetslæren. Kristen ”fundamentalisme” består derimot å bygge sitt liv på et fundament som holder i liv og død. Guds barns grunnvoll eller fundament er Kristus og Hans Ord. Det fundamentale er hva Gud har sagt i sitt Ord, ikke hva mennesket mener Gud burde ha sagt. Et kristent livssyn innebærer troen på at Bibelens Ord er absolutt sant. Dette gjelder også Skriftens klare tale om menneskets behov for omvendelse fra synd, frelse fra fortapelse og gjenfødelse ved Sannhetens Ord. 

Det store spørsmål er egentlig hvilket fundament man bygger sitt liv på. Mange i dag ser ut til å mangle et sikkert fundament i livet. Resultatet blir et rotløst liv, hvor man flakker fra det ene til det andre, hvor moralen blir relativistisk, og hvor det overordnede prinsipp blir en misforstått toleranse. Tenkeren Herbert Marcuse talte om ”den repressive toleransen”: En toleranse som ikke tåler annet enn det som bygger på samme fundament som den selv. En annen har uttalt at når alt blir like gyldig, da blir alt likegyldig! 

I Salme 40,3 beskrives Guds barns fundament gjennom disse ord: ”Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste”. Klippen taler om sikker grunn, om et fundament som holder. 1Kor 10,4 sier videre: ”… og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus”. Å bygge sitt liv på Herren og Hans Ord gir livet en stø kurs, et sikkert fundament og herlige utsikter med fremtid og håp! Den sveitsiske presten og vitenskapsmannen, Johann Caspar Lavater (1741-1801), har sagt det så treffende: "Tenk hvor menneskene er bekymret for hvorledes de skal komme gjennom denne verden! Gjennom verden kommer de alle - ingen er ennå blitt sittende fast der. Men hvorledes de skal komme inn i himmelen - det er spørsmålet som alt avhenger av. Og dog er det så få som stiller seg selv dette spørsmål".

Ulykken i vårt samfunn består ikke i den såkalt forhatte ”kristenfundamentalismen”, men i at flere og flere mennesker ser ut til å mangle et sikkert fundament i livet. En stor utfordring består derfor i hvordan man kan i gjenoppbygge Bibelens klare fundamenter eller grunnvoller. Om ikke så skjer kan vi fort komme i den situasjonen som Salme 11,3 beskriver: ”Når grunnvollene (fundamentene) nedbrytes, hva makter da den rettferdige?” 

(Fra Eivind Flås nettside med tillatelse)