Artikel nr 3 fra blad nr 2-2011
Emne: Påske
”Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne..”
Av Gunnar Holth

I påskeutgaven av BT 2009 ble en bibelhistorisk salme av Kingo sitert: Gå under Jesu kors å stå. 

I dette påskenummeret vil jeg trekke fram en av middelalderens mektigste salmer. Opprinnelig er dette en latinsk Maria-hymne (Stabat mater dolorosa) og originalen er en sang om Jesu mors smerte ved korset. En lovprisning til Maria. Hun er vitne til det dramaet som utspiller seg. 

Den minner litt om den nevnte Kingo-salmens åpningsklanger, men hos Kingo er oppmerksomheten rettet mot Frelserens stedfortredende kval og lidelse. Maria-hymnen begynner slik:

”Under korset stod med smerte, stod med gjennomboret hjerte, Jesu moder full av gråt.”(Dansk) 

Mange vil kjenne denne salmen, men med en tekst som er svært omarbeidet. Det er nemlig denne salmen som ligger til grunn for den vi synger langfredag: ”Naglet til et kors på jorden”.

”En omarbeidelse så inngående at det blir svært lite igjen av originalen. Her er Maria helt borte, og salmen er en fulltonende lovprisning og bønn til den lidende frelser”.(John Stene) 

Personlig er jeg takknemlig for at salmen er blitt iført en slik evangelisk drakt. 

Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk og han har lagt den nærmere opp til originalen, men med evangelisk klarhet. Han begynner slik: 

”Under krossen stod med tåra Jesu mor i hjarta såra, medan Sonen pinsla bar”. Og fortsetter i vers 3 og 5: 

- Kan så hardt eit hjarta finnast at det ei med gru må minnast Jesu harde strid for oss? 

Alle slag og sår og strimar og dei mørke redsels timar då han pintes på sin kross! 

- Å min Jesus, kjærleiks kjelda, lat for meg di liding gjelda, slett mi skuld og sløkk min harm! Kom med miskunn til meg arme, kveik i meg din kjærleiks varme, brenn all synda or min barm!” 

Salmens spesielle historie, både når det gjelder tekst og musikk, lar vi ligge. Vil bare nevne at den er skrevet av den italienske poeten Jacopone da Todi på 1300-tallet og gjendiktet av den allsidige danske språkforskeren Benjamin Georg Sporon. Sporon forandret innholdet fra en Maria-sang til en Jesus-sang. Han sørget for at salmen samsvarte med den lutherske lære. 

Lars Aanestad bemerker med rette: ”Selv om salmen er en typisk pasjonssalme, så er det et par vers som ofte brukes som bønnevers, og som godt kunne forsvare en plass blant bønnesalmer, nemlig vers 5 og 6: Gode Frelser, kan jeg tåle kraften av en guddomsstråle og Å, la aldri noensinne, korsets tre meg gå av minne.” 

Personlig har jeg ofte hatt bruk for disse strofene. Måtte hele salmen fortsatt være til åndelig hjelp og trøst for mange.. 

Jes siterer salmen på bokmål. Støylens nynorsk-oversettelse er dessverre ikke med i siste utgave av Sangboken. Men vi finner den i den forrige utgaven og i Norsk Salmebok. 

Naglet til et kors på jorden
henger under vredens torden
Himlens Herre og Guds Sønn.
Selv den eviggode Fader
ham i kvalene forlater,
hører taus hans angestbønn.

Å, hvor engstet og bedrøvet,
inntil døden høyt bedrøvet,
er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke
må han, skal han, ellers ikke
blir hans frelses-kalk min del!

Hvem kan tenke på den smerte
uten med et såret hjerte
om endog en synder led!
Men her led den evig høye
- smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
se, her lider hellighet!

For all verdens syndebrøde
ville verdens Frelser bløde,
tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde
senket hodet mens han stille
segnet og oppgav sin ånd.

Gode Frelser, kan jeg tåle
kraften av en guddomsstråle,
å, så send den fra deg ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme,
full av ånd og hellig varme,
kjenne all din kjærlighet!

Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!

Hjelp at jeg fra synden treder
og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt – å, la det være
varsel for meg hvert et sted!

Ja, Forsoner, la meg være
ofret deg til takk og ære,
helliget ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde,
skal jeg deg frimodig møte
på den siste store dag.