Jesus lider sin forsoningslidelse på Golgata, utenfor Jerusalems byport. Det er et forbilde på dette i 3 M 16 der det står at offerdyret skal ”føres utenfor leiren og det skal brennes opp med ild.” I Heb 13,12 leser vi: ”Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.” Guds vredesild over våre synder rammet Sønnen, Jesus Kristus. Utenfor byporten, på Golgata kors, led Jesus fra den tredje timen (kl 9 om morgenen) til den niende timen (kl 3 på ettermiddagen). ”Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.” Det ble altså mørkt midt på dagen, slik det var forutsagt i Det gamle testamentet. Amos 8,9 sier: ”Det skal skje på den dag, sier Herren Herren, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høylys dag”.
Om vi forstår de fire evangeliene rett, så sa ikke Jesus mye i løpet av disse tre siste timene. Det ser ut til at Herren var taus, bortsett fra mot slutten, like før sin død, da han blant annet sa ”Det er fullbrakt.”
Nå hadde Jesus fullbrakt de gammeltestamentlige profetiene om sin forsoningslidelse. Nå var det fullbrakt det som står skrevet om ham i profeten Jesaja 50,6: ”Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og minne kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt.” Nå var det fullbrakt som var skrevet om ham i Sal 22: ”De har gjennomboret mine hender og mine føtter” (vers 17) og ”De deler mine klær blant seg og kaster lodd om min kjortel” (vers 19). Nå var det fullbrakt det som var skrevet om ham i Jes 53,6: ”Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.”
Ja, alt som i Det gamle testamentet var forutsagt om Jesu forsoningslidelse var nå fullbrakt. Nå var all synd tatt bort og sonet i kraft av Guds Sønns blod. Nå var syndeskylden borte, eller som apostelen Paulus uttrykker det i Kol 2,14: ”Det (skyldbrevet) tok han bort da han naglet det til korset.” Derfor sa Jesus fra korset: ”Det er fullbrakt.” Jesus, vår Herre og vår yppersteprest gikk med sitt eget blod inn i det aller helligste, inn i selve himmelen. Forsoningsmiddelet var Jesu blod. Det viktigste i hele Bibelen. Hvorfor? Jo, ”uten at blod blir utgytt blir ikke synd tilgitt.” Heb 9,22. Ytterligere et Skriftens ord lyder: ”For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham (Jesus), og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors” Kol 1,19-20. Det finnes ikke annet ved hvilket vi kan få fred med Gud, enn Jesu Guds Sønns blod. Det har stillet Guds vrede over synden og brakt fred og forsoning. Gud er forsonet. Gjennom Jesu lydighet, lidelse, død og oppstandelse er en evig rettferdighet som gjelder for Gud ervervet.
Kjære leser! Gi Guds ords sannhet æren og la Ordet dømme deg. Søk ikke rettferdigheten hos deg selv, for du har ingen. Hvordan du nå enn lykkes i å pusse ditt ytre kristenliv og heve kristendommens fane høyt, så visner likevel hele din fromhet i møte med døden, om ikke Jesu rettferdighet gjennom troen har blitt din rettferdighet.
Gud ser sin Sønns fullbrakte forsoningsverk, og det er fullkomment. Det betyr at også den svakeste tro innebærer at en blir ikledd Jesu rettferdighet og full frihet fra lovens dom. En ny salig tilværelse åpnes for det mennesket som uttrettet og tom finner trøst i det som er fullbrakt. Det er denne tro på Jesu blods renselse, frihet fra lovens dom og Jesu rettferdighets tilstrekkelighet, som overvinner verden og kuer kjødet.
Martin Luther skriver: ”Se nå hvilken veldig rikdom den kristne troen eier. Kristi verk og hans lidelse er hans eiendom, slik at han kan regne med den som sin egen. For Kristus har sannelig ikke gjort dette for seg selv, men for oss. Han behøvde ingenting for sin egen del, men har samlet denne skatt til oss, for at vi skal tro og eie ham.” Ja, det Herren Jesus har gjort er en skatt som han vil at du skal tro og eie, slik at det får være din eiendom. Innser du at du ingen rettferdighet har og at du ikke har noe eget å berømme deg av, men kun hos Herren Jesus søker ro for din sjel, da er hans rettferdighet din rettferdighet og din eiendom.
Det betyr at hans lydighet og renhet er din lydighet og renhet. I møte med Gud i troens daglige liv gjelder ikke dine gjerninger men Jesu gjerninger. I møte med Gud gjelder ikke dine følelser og opplevelser, men løftene i Guds ord, som nå er dine. Alt er ditt. Det som er fullbrakt har blitt din eiendom. Det eier du. Tenk derfor på Guds ords løfter i Bibelen, for de gjelder deg, også når du faller i samme synder. Du får tro som det står, og du har som det står.
Det er ikke kvaliteten av din tro som frelser deg, men kommer du til Jesus med din synd, med din kalde tro eller tvil, så får du forlatelse også for disse synder, for ”Jesu, hans (Guds) Sønns blod renser oss fra all synd.” Luther sier: ”Tro er å grunne på et løfte fra Bibelen, når det ser som mest fortvilet ut.” Guds løfter i Bibelen (både løfter om hjelp og beskyttelse og løfter om forlatelse og frelse) er dine, ettersom frelsesverket er fullbrakt. Ja, det er sant, det gjelder deg som ikke går forbi Jesus, men holder deg til hans ord. Amen.
Til sist noen eksempler på løfter i Bibelen: Joh 16,23-24, Sal 116,3-5, Sal 86,5, Rom 10,13, Sal 32,5, 1 Joh 1,7, Jes 43,24-25, Jak 1,5, Sal 18,31, Ordspr 3,24, Sal 37,5.