Himmelske Far, i denne aften bøyer jeg mine knær igjen for ditt hellige ansikt, og tenker med takk på den store nåde og de mange velgjerninger du har vist meg i dag uten noen fortjeneste fra min side. Herre, hva er et menneske at du kommer ham i hug? Hvem er jeg, arme, uverdige synder, at du slik overøser meg med velgjerninger fra dag til dag? Det er mitt hjertes overbevisning at hvis du ville handle med meg etter mine synder, kunne jeg ikke vente annet enn å bli kastet bort fra ditt ansikt ut i det ytterste mørke og de fordømtes evige natt.
Ja, om du bare tilregner meg hva jeg har syndet mot deg i dag i tanker, ord og gjerninger, - hva jeg har syndet mot meg selv og min neste, - kunne jeg ikke svare deg én mot tusen. Og er jeg i dag blitt bevart fra lettsindig ondskapssynd og sikkerhet, så skylder jeg ikke det noen måte min fordervete natur, men bare din tuktende og bevarende nåde.
Jeg har også i dag mottatt mange timelige velgjerninger fra din samme uforskyldte godhetskilde, - både fred, daglig brød og befrielse fra mange ulykker som kan ha hendt mange rundt i den vide verden i dag. Det kunne like godt ha rammet meg om ikke din faderomsorg hadde vært over meg og avverget alt ondt.
Min Gud, jeg har opplevd din trofasthet i tusen tilfelle. Og fremdeles skal du være mitt hjertes eneste tilflukt, min klikke og faste borg. Bevar meg da, Gud, i natt fra all fare og skade på legeme og sjel! La meg hvile under dine vingers skygge, til styrke for mitt legeme! Og la meg stå opp i morgen, frisk og sunn, til min gjerning!
Kjære Gud, enten jeg sover eller våker – ja, lever eller dør – la meg alltid henge fast ved deg av hele mitt hjerte! Du er meg bedre enn alt. Og når jeg bare har deg, akter jeg ikke på himmel eller jord. Vansmekter enn mitt legeme og min sjel, så er du likevel alltid mitt hjertes trøst og min del evinnelig.
Herre, la aldri din nådes sol gå ned over meg! La den alltid opplyse og varme mitt mørke og kalde hjerte, - bevege og oppmuntre mitt harde og tunge hjerte!
Kjære Jesus, la meg alltid leve i samfunn med deg i en levende tro! La meg alltid hente all kraft i ditt kors til å nå fram på den smale vei og gjennom den trange port!
Min Gud, jeg setter mitt håp til deg. Forlat ikke meg eller noen av mine i natt! La ikke ditt ords lysestake flyttes fra oss noen gang!
Opphold øvrigheten, den er jo din ordning, slik at vi kan leve rolig under den i din frykt! Bevar i din nåde vårt land fra krig, pest, hunger, dyrtid og alle velfortjente plager!
La din velsignelse være over hele vårt liv! Og gi oss til slutt en salig død, og gi oss etter døden ro og hvile i dine evige boliger! Amen.
(Fra ”Sannhet til Gudfryktighet”)