Baksida fra blad nr 3-2011
Emne: Sang
I tidens dype mørke
Tekst: Ukjent Melodi: Nu hjertelig jeg lenges

I tidens dype mørke har onde ånder makt.
Den gamle vekter stander dog trofast på sin vakt.
Han står på Sions murer i fiendens kulderegn,
og roper ut i natten: Gi akt på tidens tegn!

Det er de siste tider alt etter Herrens ord,
og lys og mørke strider som aldri før på jord.
Det er ved midnattstimer basunen lyde skal,
og Jesu brud skal hentes til himlens brudesal.

Se, mørkets hærer fylkes, mot korset øves vold.
I mange kristnes hjerter blir kjærligheten kold.
Og lys og mørke blandes i kristendommens navn,
og syndens gjerning øves i menighetens favn.

Se, mang en stridsmann kjempet for himlens sal å nå.
Men falne er så mange – og seirer kun så få.
I nattens mange timer den sterke ble forsagt,
og segnet under byrden i siste nattevakt.

Se, fikentreet knoppes, og det er vårens brud.
Stå opp og gjør deg rede, du Jesu, Kristi brud!
Når jordens grunnvoll skjelver i elementers drønn!
Da vet vi at han kommer, den mektige Guds sønn.

Jeg så en freidig yngling, han gikk med fredens bud.
Hans unge hjerte brente i kjærlighet til Gud.
Da så han seg tilbake, og i Dalilas skjød
han la seg ned til hvile, og det ble han til død.

Jeg så en hellig jomfru, hvis lampe lyste klart.
Hun ventet på sin brudgom, hun ventet: Kom dog snart!
Men tidens ånd som sløver, fikk makt i hennes sinn.
Den klare lampe sluknet i verdens kolde vind.

Det er de siste tider alt etter Herrens ord.
Hvem er vel den som strider og går i Herrens spor?
Hvem er vel den som stander på muren uforsagt –
Og våke vil og vente i siste nattevakt?