Vi lever i en urolig og opprørt verden hvor syndens og dødens krefter setter sitt tydelige preg på tilværelsen. Tidens tegn i naturen, samfunnet og i religiøst liv er mange. Spørsmålet noen stiller seg er: Kommer Jesus snart igjen? Men de fleste mennesker ofrer ikke denne tanken noe oppmerksomhet i det hele tatt. Sekulariseringen har satt sitt tydelige preg på vårt samfunn. Relativismen er slagordet for de fleste. Det finnes ikke noen absolutt sannhet lenger. Det som er sant for noen, trenger ikke være sant for andre. Den postmoderne tid er åpen for alle ideologier og tankebygninger, bare ikke for Bibelen og dens virkelighetsforståelse.
Hvordan skal så de kristne leve i denne tid? Apostelen Paulus skriver: ”Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje, det gode, det som han har behag i, det fullkomne”. Rom.12,1-2
Apostelen skriver til sine åndelige brødre i Rom som hadde opplevd Guds miskunn i sitt liv. De var frelst fra hedenskapets mørke og satt over i Guds evige rike. De var blitt gjenfødt ved Den Hellige Ånd og rettferdiggjort uforskyldt av Guds nåde ved forløsningen i Kristus Jesus og levde i samfunnet med Herren. Men de levde i en verden hvor de fleste menneskene tilba avguder og levde et liv i synder og laster. De kristne var daglig og til alle tider under innflytelse av de hedenske tankebygninger og livsstil i sitt liv i samfunnet. Deres kamp, som også er vår kamp, vi som lever i dag, var mot det gamle menneske (kjødet), verden og Satan.
Derfor formaner apostelen oss til å
framstille våre legemer som levende og hellig offer til Guds behag. Som
levende kristne som er renset i Jesu Kristi blod, skal vi overgi oss
helt, både fysisk og åndelig til Herren. Alle våre fysiske lemmer skal
tjene Herren, det vil si alle våre gjerninger skal tjene Herre og være
til beste for vår neste. Likedan våre tanker og ord skal være til behag
for Herren og være til gagn for våre medmennesker. Hebreerbrevets
forfatter taler om å bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: ”frukt av lepper som priser hans navn” (Heb 13,15). Og apostelen Peter taler om å bære fram åndelig offer, ”slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus” (1 Pet 2,5).
Guds
ord sier at dette er vår åndelige gudstjeneste. Dette er altså den
måten Gud vil at vi skal tjene ham, både hjemme og ute, så lenge vi
lever på jord
Men vi lever i en verden hvor Den treenige Gud ignoreres og fornektes av mange, og hvor ”denne verdens gud” hersker over vantroens barn. Derfor oppfordrer apostelen alle kristne til ikke å skikke seg lik denne verden. Det ordet som her er brukt for verden (aion) kan også oversettes med tidsalder eller en bestemt periode av historien. Derfor uttrykker det også det vi kaller ”tidsånden”, det vil si de åndsretninger og ideologier som dominerer en tidsalder. Trench karakteriserer ”tidsånden” på denne måten: ”Hele denne flytende masse av tanker, meninger, maksimer, spekulasjoner, håp, impulser, hensikter, aspirasjoner, som til enhver tid er i omløp i verden. Det kan være umulig å gripe det eller definere det nøyaktig, men det er noe som utgjør en høyst reell og effektiv makt. Det er den moralske, eller amoralske atmosfære som vi inhalerer hvert øyeblikk av vårt liv, for uunngåelig å utånde den igjen”. Bengel uttrykker det slik: ”Dette aion er den snedig belærende ånd av kosmos eller verden, en menneskehet som lever i fiendskap mot Gud og skilt fra ham” (Studiebibelen V s. 58).
Det karakteristiske trekk ved den verden eller tidsalder som aion står for er en verden som drives fram av ”høvdingen over luftens makter” (Ef 2,2). Han kalles også ”denne verdens gud” (2 Kor 4,4). Hans åndsmakter kalles ”verdens herskere i dette mørke” og ”ondskapens åndehær i himmelrommet” (Ef 6,12).
Denne
verden har også sine vismenn (1 Kor 1,20) med sin forførende visdom (se
1 Kor 2,6). Guds folk kan bli forblindet av denne verdens visdom slik
at de ikke lenger vil lytte til ”forkynnelsens dårskap” (se 1 Kor 3,18). Det er en verden med sine bekymringer og rikdommens bedrag (Mat 13,22; se også 1Tim 6,17).
Men
Jesus Kristus gav seg selv i døden for å fri oss ut fra denne verden
med sine forlokkelser, forførelse og forfølgelse (Gal 1,4). Derfor
oppfordrer apostelen alle kristne til ikke å skikke seg lik denne
verden. Den som gjør det, blir bedradd og ender i fortapelsen.
Spørsmålet er så: Hvordan skal vi unngå å bli lik denne verden? Det er bare en måte det kan skje på det er å bli forvandlet ved at sinnet fornyes. Dette er noe bare Den Hellige Ånd kan gjøre. Da vi kom til Jesus, ble vi født på ny ved Den Hellige Ånd. Før den tid var vi døde i våre synder og overtredelser. Det er sant om oss det apostelen skriver til efeserne: ”Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre” (Ef 2,3). Men nå er vi frelst av nåde, og Gud har gjort oss levende med Kristus. Nå kommer ikke synden til å herske over oss fordi vi er under nåden. Men før var vi tjenere under synden som fører til døden, men nå er vi tjenere under lydigheten til rettferdighet. Som apostelen sier er vi nå frigjort fra synden og har blitt tjenere for rettferdigheten (Rom 6,18). Videre sier apostelen: ”Jeg taler på menneskelig vis, på grunn av deres kjødelige skrøpelighet. For likesom dere før bød fram deres lemmer til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse –” (Rom 6,19).
For å være tjenere for rettferdigheten trenger vi fornyelse av sinnet. Olav Valen-Sendstad sier om Den Hellige Ånd som Gud Fader og Sønnen sendte til jord: ”Og de sendte Ham ut fra seg, til verden, over hjertene – for at Han skulle gjøre denne gjerning: Gi øyne, gi ører, gi sanser og evner til å se Jesus” (”Det er Den Hellige Ånds gjerning”). Uten Den Hellige Ånd ville vi aldri ha fått se Jesus. Men Den Hellig Ånd har åpenbart for oss at vi er syndere som trenger Guds nåde. Da vi innså det og bekjente våre synder, ble vi gjenfødt til et nytt liv i tjeneste for Herren.
Vi trenger til en stadig fornyelse ved Den Hellige Ånd. For våre fiender vårt gamle menneske (kjødet), verden og Satan vil på mange måter til alle tider prøve å skjule Jesus og Bibelens sannheter for oss. Derfor trenger vi en forvandling i vårt indre slik at vi kan bli mer og mer lik Jesus. Vårt sinn, vår tanke og vilje, må stadig bli fornyet ved Guds Hellige Ånd slik at vi kan dømme om hva som er Guds vilje.
Mange i dag setter spørsmålstegn ved hva som er Guds vilje. Spørsmålet er om alle virkelig er interessert å vite hva Guds vilje er eller om de ønsker å leve etter sitt gamle menneske. Ett av de største stridsemner i dag er om Bibelen tillater homoseksuelt samliv. Da Den norske kirkes lærenemd la fram sin vurdering eller konklusjon i 2006, delte nemda seg i to like store fraksjoner. Den ene fraksjonen holdt fast ved det kirken har lært fra apostlenes tid, nemlig at homofilt samliv er synd. Den andre fraksjonen kom til det motsatte resultat og hevdet at Bibelen åpner for homofilt samliv i partnerskap.
Kirkemøtet vedtok den 16.11.2007 (med 50 av 84 stemmer) at Den norske kirke (Dnk) kan ansette og vigsle homofile i partnerskap til kirkelig tjeneste med visse forbehold. Når Guds Ord forbyr homofil praksis, og sier at de som gjør slike ting, ikke skal arve Guds rike, så er det forstemmende og tragisk at flertallet på Kirkemøtet åpenlyst går i mot Den treenige Guds Ord. Derfor hevder noen at Dnk har to syn på homofilt samliv. Dette er imidlertid en umulighet, for enten sier Guds ord nei til homofilt samliv eller så sier den ja til det. At begge syn kan være like legitime, er en selvmotsigelse og løgn.
I følge Guds ord er det bare det monogame og livslange ekteskapet mellom en mann og en kvinne som er i samsvar med Guds skaperordning. Alle andre seksuelle forhold betegnes som ekteskapsbrudd, hor eller utukt. Bibelen betegner homoseksuelle forhold som ”styggedom” (3 M 18,22) og en ”motbydelig gjerning” (3 M 20,13), som ”skammelig utukt” (Rom 1,27) og sier at de som gjør slike ting, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9-10), men bli utenfor Guds evige rike (Åp 21,8; 22,15).
Apostelen Paulus taler i 1 Kor 6 om blant andre horkarer, ekteskapsbrytere og homoseksuelle ikke skal arve Guds rike. Så sier han i 1 Kor 6,11: ”Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd”. Dersom Bibelen tillater homoseksuelle forhold, hvorfor sier da apostelen at noen har latt seg vaske rene (bli døpt) og blitt helliget? Dersom homofile samleier ikke er synd, hvorfor trenger en da å bli vasket ren og helliget fra dette? Eller skal det forstås slik at det var synd i apostolisk tid, men ikke i dag, for vi vet så mye mer om homofili i dag?
I Galaterbrevet 5 står det om kjødets gjerninger og om Åndens frukt. I Gal 5,19-21sies det blant annet at kjødets gjerninger er åpenbare slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom og så videre. Så konkluderer apostelen med å si:”De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike”. Med andre ord alle former for synder (også seksuelle synder) utelukker fra Guds rike.
Derfor kan vi si at de som hevder at Bibelen åpner for homofile partnerskap, sier det motsatte av hva Gud sier i sitt ord. Med andre ord gjør de Gud til en løgner. En gjenfødt kristen kan imidlertid ikke gå imot Guds ord. Dessverre er det nok tilfeller av at noen som har vært gjenfødte kristne før, men så har de glidd bort fra samfunnet med Gud ved at deres sinn ikke er blitt fornyet ved Den Hellige Ånd. Da kan de ikke dømme om hva som er Guds vilje: det som er godt og moralsk rett, det som Gud har behag i, det fullkomne. Følgelig har de ikke vært åpne for Den Hellige Ånds gjerning som overbeviser om synd og lar oss få øyne, få ører, få sanser og evner til å se Jesus. Da er det bare ett alternativ, nemlig å bli forført av tidsånden og bli slave under dens diktatur.
Vi har nå fått en kjønnsnøytral ekteskapslov i Norge. Den nye loven er et opprør mot Den treenige Gud og hans livslover for menneskene. Denne lov preges av lovløshetens ånd. Den tillater det Gud sier er synd og utelukker fra Guds rike. Følgelig legger den til rette for at ”den lovløse” (Antikrist) kan komme. At to biskoper, som ble utnevnt av den rød-grønne regjering, går inn for denne nye loven, viser hvor langt frafallet er kommet i Dnk. Likedan når de fleste biskopene og mange prester går inn for at homofile i partnerskap kan inneha vigslede stillinger i Dnk.
For alle mennesker er det bare ett alternativ, enten leve under nåden i Jesus Kristus eller å leve under synden. Guds ord formaner oss til å framstille våre legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Det vil si å være under nåden og by seg fram som tjener for rettferdigheten til rettferdighet. Alternativet er å tjene synden som fører til døden, den evige død. De som vil være tjenere under synden og forkaster Bibelens Gud og hans ord blir selv overgitt av Gud til sine hjertes lyster ”til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom” (Rom 1,24). Dette er ikke noe annet enn å by fram sine lemmer til tjeneste for urenheten og lovløsheten som fører til lovløshet (se Rom 6,19). Den kjønnsnøytrale ”ekteskapsloven” er med på å fremme og tilskynde til et liv i urenhet og gir tillatelse til å la dem som ønsker å vanære sine legemer. At Stortingets flertall også holder med dem som lever i synd (se Rom 1,32), er sørgelig og tragisk.
Det er trist og deprimerende å se på utviklingen både i kristenheten og samfunnet. Vi sørger over at utviklingen går så fort og at frafallet fra Guds ord er så i øyenfallende. Også apostelen Paulus hadde en stor sorg da han tenkte på menigheten i Korint. Vi leser om det i 2 Kor 12,21: ”Jeg frykter for at min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal måtte sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og skamløshet de har drevet på med”.
La oss derfor leve i lyset under nåden frigjort fra synden og stille oss fram for Herren til tjeneste i hans rike. La oss aldri glemme å bli forvandlet ved en stadig fornyelse av sinnet ved Den Hellige Ånd slik at vi kan dømme om hva som er Guds vilje til alle tider og under alle forhold.