Du kommer, Jesus, til meg inn,
Og så er solen tent,
Så flykter skyggen fra mitt kinn,
Og hvert et savn er endt.
Du kommer som hin første natt,
Da jeg på deg fikk tro,
Og alle stormer tier bratt,
Og tvilen går til ro.
Du kommer, og så svinner alt
Som ellers gjør meg redd.
Da kan jeg stå hvor før jeg falt,
Og smile hvor jeg gred.
Du kommer, så er allting glemt
Og godt hva enn som skjer.
Og trengslene som har meg skremt,
Er ikke trengsler mer.
Du kommer, Jesus, slik som før,
Når jeg skal gå herfra,
Og lukker øyet når jeg dør
I deg, halleluja!
Nils Petter Madsen 1905