Artikel nr 3 fra blad nr 6-2011
Emne: Sang
Den fagraste rosa er funni
Av Gunnar Holth

I år er det 175 år siden Elias Blix ble født. Ivar Holsvik skriver om Blix: ”Han var ei stor Guds gåve til oss. Han vart føresongaren med den klåre, vene røyst i det nynorske kyrkjekoret”. 

Når det gjelder julehøytiden, nevner vi hans jublende julesalme ”Kling no klokka!” og den som fremfor de andre vel må sies å være Blix´ julesalme, nemlig høytidssalmen for 2. juledag ”No koma Guds englar med helsing i sky”. ”Frå Betlehem eit gjetord gjeng”, er også en mektig julesalme. Og jeg nevner den fine julaften-salmen ”Sæle jolekveld!” 

Men nevnes må også Blix´ oversettelser til nynorsk av tidligere bokmålssalmer. Det hevdes at hans oversettelser er gjennomgående fortreffelige og at de vitner om hvor lett verseformen har falt for ham. Ja, det hevdes også at mange av hans oversatte salmer ikke bare står på høyde med hans egne originale, men over dem. 

Nedenfor siteres den kjente og kjære Brorson-salmen ”Den yndigste rose er funnet”, slik Blix har formet den på nynorsk. Man kan i dette tilfellet virkelig stille spørsmålet: 

Står oversettelsen over originalen? 

John Stene sier det slik: ”Innhold, form, troskapen mot originalen - alt er her en mesters grep i harpen”. 

1. Den fagraste rosa er funni,
ho opp mellom klunger er runni:
Vår Jesus, den dyraste blomen, 
rann opp av ei ætt under domen. 

5. No skulle vel verdi med gleda 
til Frelsaren lovsongar kveda. 
Men mange på klungrane glosa* 
og får ikkje auga på rosa. 

2. For sidan me miste den æra 
Guds bilet i hjarta å bera, 
låg verdi i øyda og villa, 
og døden han herja oss illa. 

6. No, Jesus, du stendig skal vera 
mi rosa, min pryd og mi æra, 
du eine mitt hjarta skal taka. 
Di sæla eg evig skal smaka! 

3. Men Herren ei rosa lét bløma, 
all verdi til sæla og søma. 
God ange til himmels ho sender, 
vår jord til Guds hage omvender. 

7. Mi rosa meg pryder og fagnar, 
mi rosa meg gleder og gagnar, 
dei syndige lyster bortdriver 
og mildt under korset meg liver. 

4. Så blømer Guds kyrkja med æra 
og yndeleg grøda kan bera.
I Krist skal ho anda og leva, 
han væta til vokstren vil gjeva. 

8. Lat verdi meg truga og tvinga, 
lat tornane riva og stinga! 
Når hjarta omsider vil bresta, 
eg rosa på brystet vil festa. 

*glosa = glo