For en tid siden fikk jeg anledning til å stanse opp ved Bibelverset fra Rom 15,30 (dansk ovs).
”Jeg formaner jer, brødre, ved vor Herre Jesus Kristus og ved Åndens kærlighed, til at kæmpe sammen med mig i jeres bønner for mig til Gud.”
I min norske Bibel lyder verset slik: ”Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet: Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud.”
Det som på en særlig måte stanset meg i dette bibelverset var ordet om å stride i bønn til Gud.
Det ser ut som vi i denne, og vel også andre sammenhenger, tilsynelatende kan bruke ordet kjempe og stride i den samme betydning. Slik fremgår det også av den kjente sangen, av Ole Brattekaas, som finnes både i danske og norske sangbøker: ”Ren og rettferdig, himmelen verdig”. I vers 2 står det bl.a. slik:
”Å måtte lide, kjempe og stride
Stod for mitt hjerte levende malt”.
Men her skal vi legge merke til at denne sangen handler om hva som er det grunnleggende når det gjelder å komme til tro på Jesus og få frelsesvisshet. Sangen handler derfor ikke om den kamp og strid jeg som kristen kommer til å stå i, som en følge av at Jesus er blitt min frelser og Herre. Har forandret litt på denne setningen. Se i forhold til originalen. I stedet dreier sangen seg om det som i frelsesforholdet er det helt avgjørende, nemlig at ”Han (Jesus) måtte lide, kjempe og stride...”
Jeg vil nå nevne noen steder som Rom 15,30 handler om å stride og kjempe etter at en er kommet til tro på Jesus som sin Frelser. Og selv om ord som kamp eller strid brukes på forskjellig måte, så er selve saken, troens gode strid, ganske klar:
Kol 4,12: ”Epafras, Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.”
1 Tim 6,12: ”Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!”
Jud 1,3: ”Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige.”
Ef 6,12: ”For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.”
Det er sikkert ikke nødvendig å nevne flere bibelsteder for å understreke den viktige bibelske sannhet at det er en kamp og strid som uløselig hører sammen med det å leve som en kristen i denne verden.
Det skjer dessverre ofte at mennesker fra den Bibeltro side glemmer eller setter til side at det er nødvendig å stride som disse bibelvers taler om. Noen ganger brukes det enda andre Bibelvers for å begrunne at en ikke vil eller kan ta del i kampen og striden for den sanne tro.
Her vil Djevelen prøve å bruke den velkjente metoden med å sitere Guds Ord. For eksempel kan han vise til 2 Tim 2,24: ”Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt.”
Her kan også nevnes Rom 12,18: ”Hold fred med alle mennesker,...”
Men vi skal ikke la oss narre av slik misbruk av Bibelsitater. De skal nemlig forstås i sin sammenheng. Når det gjelder verset fra 2 Tim 2,24 må vi ikke tenke at det dreier seg om kampen for den sunne lære, men det berører i stedet situasjoner hvor en kristen på det personlige plan kan komme til å lide urett. Men det opphever på ingen måte at en kristen skal stride troens gode strid.
Og når det gjelder Rom 12,18 benytter Djevelen seg av den snedige metode bare å sitere halvdelen av et vers. Det lyder nemlig slik her i sin fulle ordlyd: ”Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!” Og dermed er det ganske klart at meningen er denne: En kristen skal ikke fremprovosere eller oppsøke unødvendige stridigheter. Det fremgår og av verset i 2 Tim 2,23:”Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmål! For du vet at de føder strid.”
Det kan være mange andre sammenhenger å ta fram, og vi skal heller ikke glemme at Gud flere steder kalles fredens Gud, bl.a. Rom15,33: ”Fredens Gud være med dere alle! Amen.” og 2 Kor 13,11: ”For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.”
Denne artikkelen er på ingen måte ment som en helt avgjørende beskrivelse av balansegangen mellom troens gode strid og det å være et fredselskende menneske. Jeg ville bare forsøke å peke på hvor viktig det er at vi ikke misbruker Guds Ord ved å anvende det i motstrid med den sammenheng det står skrevet i.
Som en avgjørende hjelp til å bli bevart i en sann tro på Jesus med visdom, er det ekstra viktig å kjenne Guds Ord som er en lykt for vår fot og et lys på vår sti (Sal 119,105). Og her vil jeg gjerne skrive to vers som jeg ofte selv har funnet hjelp og veiledning fra:
Jak 3,17: ”Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke.”
Jak 1,5: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.”
Og til sist: ”Visdom som kommer ovenfra” kan i ganske spesielle tilfeller få til følge at en kristen må både lytte til og lyde dette vers fra 2 M 14,14: ”Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.” Det bekreftes av disse bibelvers som jeg tror mange i tidens løp har fått hjelp og oppmuntring igjennom.
Jak 5,10-11: ”Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs tålmodighet, og sett den utgang Herren gav. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig.” (Oversatt fra dansk)