Overskriften er hentet fra sangen “Eg såg ein Kristi pilgrim på veg til Sions stad..”
Det var i 1912 - altså for 100 år siden - denne sangen ble oversatt av Nils Lavik. Den er skrevet av John B. Matthias - amerikansk prest og sangforfatter - i 1836. Lavik fant sangen i svensk oversettelse. Han lot seg gripe av denne teksten og oversatte den til norsk.
Lavik var emissær, indremisjonsleder og stortingsmann og hadde ei lyrisk åre som kom til uttrykk både i hans forkynnelse og hans litterære produksjon. I “Sangboken” finner vi flere av hans sanger, både de han selv skrev og oversettelser. De anbefales!
La meg streke under noen satser som har gjort meg godt i “pilgrims sangen”:
* Både i første og siste verset er blodet det sentrale. Både under vandringen og i herligheten der hjemme. “Og Kristi blod, det dyre, gav honom kraft og mot”. (v.1) “Høglova vere Jesus som vann oss med sitt blod” (Jubelsangen i himmelen). (v.5)
* I vers 2 og 3 er pilgrimens uro og lengsel åpenbar. Stadig fremover og hjemover: “Han skunda på si ferd” – “han skunda meire fram” – “Ja, alltid fram han skunda”.
* Og vi merker oss sangen underveis: “Og under ferda song han..”
* Og jubelsangen han hørte etter at han hadde vunnet over: “Han høyrde jubelsongen til heilag harpeljod: Høglova vere Jesus..”
“Eg såg..” Jeg trenger dette synet. Pilgrims synet. Da skapes også en hellig lengsel:
“Vi må heve vårt blikk dit hvor Frelseren gikk, dit hvor synder og sorger ei når. Vi må videre frem, vi må følge med dem som alt hjemme i herlighet står.” (Ole Brattekaas)
Samtidig med denne pilgrimslengselen, kjenner jeg en hellig frykt.
Jeg lar tre svenske sangforfattere uttrykke denne frykten i disse bønnerop:
“Salig i håpet, la meg, o Jesus, dog ei stanse i løpet og bli tilbake, akk nei!” (Lina Sandell)
“O Gud, la meg ei bli tilbake når andre tar ditt rike inn!” (Nils Frykmann)
“Å, må ingen bli tilbake under pilgrimsferden hjem! Må vi alle der få møtes, salig nå til målet frem!” (Jöel Blomqvist)
Måtte “pilgrimssangen” bli til oppbyggelse også for deg.
For vi må “videre frem”! Vi skal hjem! - - Seier - i kraft av Lammets blod!
Eg såg ein Kristi pilgrim på veg til Sions stad,
han hadde ferdabunad og var så hjarteglad,
Og alle sine synder han la ved korsets fot,
Og Kristi blod, det dyre, gav honom kraft og mot.
Eg såg ved middags-stunda han skunda på si ferd
Til fagre himmel-landet, der jubelsongen er.
I “berget” fann han honning, av “livsens elv” han drakk,
Hvar så sæl av lukke, hans hjarta full av takk.
Eg såg då dagen halla, han skunda meire fram
Oppetter bratte fjella mot siste nut og kam,
Ja, alltid fram han skunda, for heimatt bar hans veg,
Og under ferda song han: Snart skal eg kvila meg.
Eg honom såg om kvelden då sola seig i hav,
Han hadde vunne over og peika med sin stav.
No såg han gylne byen, sin heimstad æveleg,
Med himmel-herlegdomen der ventande på seg.
Han høyrde jubelsongen til heilag harpeljod:
Høglova vere Jesus, som vann oss med sitt blod!
Då såg han seg attende og helsa sitt farvel:
No har eg striden vunne, no er eg evig sæl!