Artikel nr 11 fra blad nr 4-2012
Emne:
Jeg vet min gjenløser lever
Tekst/melodi: Jorunn Dubland Tendeland

1. Jesus så alltid på syndere først. 
Det ble meg min redning og fred. 
Synden var stor, men hans nåde var størst, 
og jeg fant min frelse i det. 
Men i blant tårer rant. 
Jeg så forsakelsens drømmer forsvant, 
men ett fikk jeg møte det med. 

Kor: Jeg vet min gjenløser lever, 
og når mitt livsverk til grunne går, 
han som den siste på støvet står, 
og da skal jeg skue min Gud. 

2. Dagen vil komme da alt svinner bort, 
og ingen kan følge meg mer. 
Alt blir til støv, det som før syntes stort, 
Vil smuldre og så falle ned. 
Alt jeg fant, er et navn, 
Klynger meg til det og hvisker det fram, 
og da vil han komme hit ned. 

Kor: Jeg vet min gjenløser lever, 
og når mitt livsverk til grunne går, 
Han som den siste på støvet står, 
og da skal jeg skue min Gud. 

3. En gang skal gåtene finne sitt svar, 
hver tåre skal Gud tørre bort. 
Lovsang vil stige forunderlig klar 
i takk for det Jesus har gjort. 
Jeg ser ham, ser Guds lam. 
Jeg er i Sion og elsket av ham, 
fullkomment er det Han har gjort. 

Kor: Jeg ser min gjenløser lever, 
merket av nagler og tornekrans, 
ser Ham i seierens stråleglans 
og vet at jeg skuer min Gud.