Artikel nr 11 fra blad nr 5-2012
Emne: Kommentar
Våk og be!
Av Olav Hermod Kydland

”Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen” (Luk 21,36). 

Det er Jesus som oppfordrer sine disipler og alle troende gjennom alle tider til å våke til alle tider og leve i bønn under alle forhold og til slutt bli stående for Menneskesønnen. Det er svært viktig at vi legger dette på hjerte slik at vi ikke blir forført. 

Vi lever i en underlig og vanskelig tid. Det siste året har media og folk flest vært svært opptatt av ugjerningen som ble utført den 22.07. 2011 i regjeringskvartalet og på Utøya hvor i alt 77 mennesker mistet livet. 

Mange spør hvorfor dette hendte? Vi har ikke noe dekkende svar på det spørsmålet. Men Den treenige Gud er historiens Herre, Konge og Dommer. At Gud hadde noe med den 22. juli å gjøre, ser ut til å avvises av de fleste, både gudsfornektere, praktiske ateister og en del kristne. Å si at Gud ikke hadde noe å gjøre med det som hendte, er å fornekte, bevisst eller ubevisst, Guds allmakt og herrevelde. For Guds ord sier: ”Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter" (Sal 145,13).

Advarsel fra Gud 

Når noen har antydet at 22. juli er en advarsel fra Gud til det norske folk, har både gudsfornektere og kristne avvist det som hjerteskjærende overfor pårørende til ofrene. Det er likevel et paradoks at ateister reagerer slik. Hvorfor reagerer de med sinne når Gud, som i følge dem selv, ikke eksisterer, når det sies at det er en advarsel fra Gud? Dette viser oss at det er en åndskamp som foregår. 

Cand. theol. Hans Erik Nissen sier i sin andaktsbok ”Ett er nødvendig” for 13. august i tilknytning til Amos 3,6: ”Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?” 

”Mange kristne har vanskelig for å tro at ulykker kan komme fra Gud. De mener at det er Djevelen eller vi selv som står bak alt det onde som skjer. Oftest er de helt uforstående når ulykken rammer oss. 

Det er sammenheng mellom oss selv, Djevelen og Gud i ulykkene som rammer oss. Det er imidlertid ikke alltid gitt oss å kunne forklare dem. Jobs tre venner er ikke de eneste som har tatt grundig feil. Vi er ikke kalt til å søke større lys enn det Guds ord gir oss. På den annen side er det like viktig at vi ikke fornekter det lyset Herren har tent. 

Skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? 

Herren er ikke redd for å ta ansvar for ulykken. Selv om vi ikke kan eller skal finne årsaken, tukter og straffer Gud ikke uten grunn. 

Gud handler ikke vilkårlig. Han er hellig. Hans hellighet blir åpenbart i hans vrede over all ugudelighet og urettferdighet. 

Bibelens Gud holder dom. Det gjør han på den siste dag. Men han gjør det også her i tiden. Han vil lære oss at det er livsfarlig å synde. 

Noen tror at Guds kjærlighet innebærer at synd ikke får følger. De har glemt hva synden kostet Gud på Golgata. Og Guds holdning har ikke endret seg. 

Vi lever i en verden som befinner seg på randen av katastrofe. Det er ikke fordi menneskene har oppfunnet grusomme ødeleggelsesvåpen. Det er fordi vi har syndet mot Gud. Og det gjør ikke noe folk ustraffet.” (Sitat slutt). 

Den 24. august fikk Breivik sin dom som lød på forvaring. Med andre ord: han ble erklært tilregnlig selv om det ble reist tvil om han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Men Oslo tingrett dømte han uten tvil til å være tilregnlig. 

Om dommen er rett eller ikke, skal ikke jeg uttale meg om. Men det har vært et veldig press fra mange aktører om at han måtte dømmes tilregnlig. Ja, når de første sakkyndiges rapport ved en ulovlig handling, ble lekket til media, og presset for å få nye sakkyndige utnevnt, forstår en at dette er åndskamp med uhyggelige konsekvenser. For dersom han hadde blitt erklært utilregnelig, ville hans ideologi blitt erklært som en gal manns fantasi uten holdepunkt i virkeligheten. Men nå er hans ideologi erklært som rasjonell og fra den virkelige verden. 

Multikulturalisme 

De skribenter og forfattere som Breivik har benyttet seg av og gjerne kopiert hele innlegg av, er blitt beskyldt for å være medskyldige i hans radikalisering selv om alle tar fullstendig avstand fra vold og terrorisme. En av disse har til og med forlatt landet og bosatt seg i et annet land. 

Men det stopper ikke bare med dette. Det er nok sikkert at alle som tar avstand fra multikuluralismen og er skeptisk til islam både som religion og politisk ideologi, vil komme til å få høre at de har sammenfallende syn med terroristen. 

For oss bibeltro kristne kan det bli vanskelige tider. Vi tar også avstand fra multikulturalismen hvor alle kulturer og religioner betraktes som likeverdige. Vi er overbevist om at Bibelen er Guds Hellige Ord og Den treenige Gud er verdens skaper, oppeholder, forsoner, frelser, herre og dommer over liv og død. Med andre ord: å godta multikulturalismen er å forkaste Guds eviggyldige åpenbaring, Den treenige Gud og hans frelsesgjerninger. 

I Grunnskolen har en ikke lov å si at kristendommen er den eneste sannheten, og at Jesus er verdens eneste frelser. Nå skal alle religioner behandles likt på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dette er utslag av multikulturalisme i praksis. Følgelig vedtok Stortinget 21. mai 2012 å forandre Grunnlovens § 2. Nå er det nedfelt i Norges Grunnlov at alle livssyn og religioner skal behandles likt økonomisk. Bibelen og Den treenige Gud har ikke lenger noen plass i den norske Grunnlov. 

Islam 

Når det gjelder islam, så ser mange av oss med uro på dens utbredelse. Islam er en antikristelig religion som fornekter treenighetslæren, Kristi guddom og Jesu stedfortredergjerning. Jesus er ikke Guds sønn, hevder muslimene, for Gud har ikke noen sønn, bare tre døtre. Jesus er bare en profet som andre gammeltestamentlige profeter, men Muhammed er større enn Jesus, hevdes det. Jesus ble ikke korsfestet, men en annen ble korsfestet i stedet for han. Jesus har dermed ikke sonet verdens synd, for ingen kan sone synden for andre. 

Av dette følger at bibeltro kristne tar avstand fra en slik antikristelig lære. I tillegg kommer den politiske siden ved islam. Islam har ikke noen to-regimentslære hvor en skiller mellom åndelig og verdslig regimente. Med andre ord: religion og politikk sammenblandes, og enhver muslim er forpliktet på koranens jihad, hellig krig. Derfor er islam blitt kalt sverdets religion. 

Luther sier om islam (i dansk oversettelse): ”Heraf kan enhver nok forstå, at Muhamed er en nedbryder af vor Herre Kristus og hans rige. For den, som nægter de artikler om Kristus, at han er Guds Søn, som er død for os, at han stadig lever og hersker ved Guds højre hånd, hvad har han mere tilbage af Kristus? Her er Fader, Søn, Helligånd, dåb, nadver, evangelium, tro og al kristelig lære og væsen borte, og i stedet for Kristus ikke andet end Muhamed med sin lære om egne gerninger og i særdeleshed om sværdet. Det er det vigtigste stykke af den muslimske tro, hvori al vederstyggelighed, vildfarelse og alle djævle er samlet.” (Fra boka ”Vom Kriege wider die Türkei”, 1528).

Paradis på jord? 

Dagens ledere i Norge, særlig fra venstresiden, er sekulære. Det ser ut for at de er mer positive til islam enn til kristendommen. Kristendommen skal bort fra både barnehage, skole og det offentlige samfunnsliv. Multikulturalismen og islam er to verdifulle komponenter i dette oppgjør. For både multikulturalismen og islam fornekter Jesu guddom og hans frelsesgjerning. Mennesket selv er mål og målesnor for alle ting. Mennesket tror at de skal danne et paradis på jord hvor alt er fryd og gammen. Men hva skjer? Kriminalitet og sosiale problem bare øker i samfunnet. Derfor er det utopi å tale om paradis på jord 

Kommunistene og nazistene trodde også at de kunne oppnå paradisiske tilstander på jord, men deres forsøk var fullstendig mislykket og mange millioner menneskeliv ble drept i eksperimentet. 

Hvorfor kan en ikke få paradisiske tilstander på jord? Det er på grunn av menneskets falne natur. Mange regner ikke med syndefallet og dets realitet. Men ethvert menneske er født med arvesynd. Luther sier at ”mennesket er innkrøket i seg selv”. Mennesket er egoistisk av natur. Det vil grave til seg selv både penger, makt og ære. Derfor er det umulig å grunnlegge et paradis her på jord, 

Guds kommende paradis består av bare gjenfødte botferdige syndere som har erkjent sin synd, bekjent den og fått tilgivelse ved Jesu Kristi blod. 

De sekulære som fornekter alt oversanselig, både Gud og denne verdens gud, vil aldri kunne skape noe paradis på jord. De tror at mennesket er godt i seg selv og at ”synden” ligger i strukturene. Kanskje det var en av grunnene til at de var uforberedt da terroren rammet Norge den 22. juli 2011? 

22. juli-kommisjonens avsløringer av den dårlige og ubehjelpelige beredskapen i landet var skremmende. Ja, den sammenlignes med den slette beredskapen 9. april 1940. Dagens regjering må ta mye av skylden for at det gikk slik. Landet var sårbart og fullstendig uforberedt på det som skjedde. Ja, det hevdes fra kommisjonen at hadde alle gjort sine oppgaver og plikter, både tidligere og i senere tid, kunne hele tragedien med tap av 77 menneskeliv vært unngått. 

Det sekulære livssyn er irrasjonelt, håpløst og verdiløst. Når Gud forkastes, får ”denne verdens gud” herske, ødelegge og legge alt øde. Men de sekulære vil og kan ikke erkjenne det fordi de er forblindet av denne verdens gud (2 Kor 4,4). Ingen sekulær stat kan bestå, sier biskop Bo Giertz og forsetter med å si: ”Alle stater som har vokst fram i historien, har vokst fram på religiøst grunnlag. De har alle på en eller annen måte vært bygd på et stykke av den guddommelige retten” (”Kampen om retten”). 

Hva kan vi som kristne lære av alt som har skjedd? 

Vi må erkjenne at Den treenige Gud er livets Herre og Dommer. Han er allmektig og ingenting skjer uten at han står bak. Derfor må vi i ydmykhet bekjenne våre og landets synder og be om nåde på samme måte som for eksempel Abraham, Moses og profeten Daniel gjorde. Salmisten sier: ”Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet” (Sal 145,18). Herren vil høre våre bønner! 

Profeten Jeremia sier i Jer 18,7-12: ”En gang taler jeg om et folk og et rike, og sier at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge. Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre. Så si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg emner på en ulykke for dere. Omvend dere hver fra sin onde vei, og bedre deres veier og deres gjerninger! Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, hårde hjerte.” 

Det er bare en vei for det norske folk å gå. Det er å bekjenne sine synder og omvende seg til Herren. Dessverre ser det ikke slik ut at de vil gjøre det. Når store deler av våre ledere og folket har forkastet Gud og hans livslover, da vil de heller ikke omvende seg fra sine onde gjerninger, men følge sitt hjerte som er forblindet og bare opptatt av denne verdens goder. Brød og sirkus er også dagens parole uten tanke på Gud og dommens dag. 

Luther oppfordret i sin tid prestene og predikantene til å formane sitt folk til bot og bønn. Så sier han: ”Boden (boten) skal de drive på ved at påpege vor store, umålelige synd og utaknemmelighed, hvorved vi fortjener Guds vrede og unåde, så at han med rette giver os i Djævelens og muslimernes hænder.” 

Derfor er det viktigste for Guds folk å bekjenne våre og folkets synder og be om at Gud må se i nåde til oss og bevare landet vårt. For ingen andre enn Gud er i stand til det. 

Elias Blix sier det slik: 

”Vil Gud ikkje vera bygningsmann, 
Me fåfengt på huset byggja. 
Vil Gud ikkje verja by og land, 
Kan vaktmann oss ikkje tryggja. 
Så vakta oss, Gud, så me kan bu 
I heimen med fred og hyggja!” 

Det andre vi skal lære er alltid å våke og være beredt og ha sitt forhold til Gud ved Jesus Kristus i orden. Jesus advarer sine og sier: ”Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare" (Luk 21,14). 

Det er viktig at Guds folk samles om Guds ord, leser ordet og lever i bønn til alle tider. ”For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge” (Heb 10,37). 

Apostelen Johannes sier: ”Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!” (Åp 22,20). 

Er det også vår bønn at Herren Jesus snart må komme?