" Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. Etter sin sedvane gikk han på sabbatsdagen inn i synagogen, og han stod opp for å lese for dem. De gav ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, gav den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde sine øyne festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. Alle gav ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn." (Luk 4,16‑22)
Det var litt av et budskap folket i Nasaret fikk høre i synagogen denne dagen. Jesus var nemlig kommet dit, og det var forresten ikke noe nytt. Han hadde vokst opp der i byen og hadde gjennom ungdomsårene hatt sin vanlige gang i synagogen. At Jesus reiste seg for å lese til forsamlingen var heller ikke så uvanlig. Det falt så naturlig å gi ham boken til profeten Jesaja, den gamle skriftprofet, og så leste han høyt for tilhørerskaren: " Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde At de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren” (v.18‑19).
Tekstordet er kjent. Det var en av de mest sentrale messiasprofetier i den gamle pakt, (Jes 61,1‑2) som lød for folkets ører. Men ikke før han hadde han lest profetordene, så la han til: " I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt, for ørene dere”. (v. 21) Som oppfyllelse av Guds tale gjennom profetene, stod Jesus midt iblant dem. Den gamle tid var altså forbi. Den tid da folket måtte se fremover i håp og forventning mot det som så levende var blitt skildret i den gamle pakt. Nå skulle sannheten i profetordet ( v.18‑19) oppfylles i en ny tid. Det er denne tida Jesus kalte " et nådens år fra Herren."
Så har da evangeliet gjennom årtier lydt ut over jorden, og mang en fattig synder har hørt budskapet, blitt vakt ved Guds Ånd og i Jesus Kristus blitt et gjenfødt menneske. Men det fortsatt fins røster i dag som vil endre på det glade budskap. Jesunavnet skal verdsliggjøres. Hans person skal moderniseres og populariseres i pakt med tidens vær og vind. Evangeliets slagkraft skal amputeres til fordel for nye metoder og eksperimenter slik at det kristne budskap blir uthulet og forflatet. Gi oss noe nytt som kan forandre sannheten og fundamentene i den kristne tro, roper verden.
Men vi som bekjenner vår tillit til Bibelens Kristus og som bygger vårt liv på hans forsoning, kan ikke høre på tidens røster som vil frarive oss de kristne grunnverdier. Det finnes intet bedre å forkynne, ingen ting vi mennesker mere behøver enn det gamle og alltid nye evangelium om Jesus Kristus og hans forsoning.
Han er i går og i dag den samme, og han blir det til evig tid (Heb 13,8).
Ja, han kom fra Gud til oss som formidler av det glade budskap.