Artikel nr 4 fra blad nr 1-2013
Emne: Trossannhet
Dyrk ikke tvilen!
Av Axel Remme

Iblant tales og skrives det om tvilen som noe verdifullt og viktig som en må vise respekt for. Tvilen omtales nærmest som en dyd det må tales vel om. Enkelte behandler tvilen med en ærbødighet som om den var en god Guds gave og en nødvendig forutsetning for å kunne tro. En slags begynnende tro det gjelder å pleie og å ta vare på. 

Men tvilen på Gud og hans ord, Bibelen, er verken noe fromt, uskyldig eller noe å forkynne. Den skal ikke dulles med og vernes om. Faren med all velvilje og forståelse overfor tvilen, er at en med dette bidrar til å holde liv i den. For det gir den innbilning at det å være en tviler, er som det skal være. 

Tvilen er vantroens kime og første steg mot villfarelsen. Derfor skal vi forkynne som Guds ord om «troens fulle visshet», som fordriver tvilende tanker. Ingen blir Guds barn ved å tvile, bare ved å tro. Tvilen fører ikke noen til bønn om frelse. Det gjør bare troens tillit til Jesus. 

Ofte forsvares tvilen med at det er så «normalt». Men ikke noe galt blir godt ved at det blir vanlig. Tvilen er ikke ufarlig om den er gjengs. Den blir ikke godartet ved at den blir alminnelig. Egne erfaringer med tvilens problem, må ikke anvendes som unnskyldning for andres tvil, men brukes til å hjelpe dem ut av den. Det er en ting å registrere og erkjenne tvil, noe annet og galt blir det dersom en freder den. 

Jesus bebreidet de «tvilende tanker» hos disiplene. De måtte ikke bli i sin tvil, men snarest komme ut av den. Ellers hadde de ikke blitt bevart i samfunnet med Kristus og ikke kunne utført sin grunnleggende kallsgjerning i urkirken. 

Vi må preke bort all dyrking av tvilen og kalle til tro på Jesus Kristus. Ved å «gi akt på ham, troens opphavsmann og fullender», frelses vi fra tvilens synd og avmakt. 

Det er ikke å ta tvilen på alvor når en taler om den som de første troens steg. Tvilen bringer ingen til Gud! Tvert om holder den mennesket borte fra ham. Denne besnærende utgave av vantro, skal ikke ha vår tillit og omsorg. Derimot skal vi advare mot tvilens bedrag. Og be om å ha en tillitsfull tro som stoler på Guds ord og frimodig bekjenner seg til «den hele skrift».