I forskjellige situasjoner og sammenhenger kan en ofte høre og lese disse ord: ”Om Gud vil...”
Tidligere
stod det ofte i møteannonsene: ”Om Gud vil, blir det møte ....”. Eller
det ble sagt: ”Om Gud vil, så vil vi gjøre dette ....”
I den forbindelse vil det være nærliggende å stille disse to spørsmål:
A. Hvordan skal jeg som kristen komme fram til en avklaring om hva som er Guds vilje?
Og i forlengelsen av det kommer det helt naturlig et annet meget viktig spørsmål:
B. Hvis noen enkeltpersoner kommer fram til at det er Guds vilje at de i en konkret situasjon skal handle på en bestemt måte, kan det da med en gang forstås som om det også er Guds vilje for andre troende at de også skal handle på samme måte?
Med tanke på at vi kan få hjelp til å bruke ordene ”Om Gud vil ...” på en riktig måte, har jeg forsøkt å finne noen steder i Bibelen som kan være en veiviser for en kristen som gjerne av hjertet vil be denne bønn: ”Skje din vilje”.
Først vil jeg nevne en vesentlig kjensgjerning: Vi kan ikke med rette påstå at Bibelen har et ubetinget klart svar til oss i form av et ja eller nei i alle situasjoner i livet.
Da har vi allerede et svar på spørsmål B. Ingen enkeltperson kan med rette si: ”Gud har vist meg at det er nå at jeg og alle andre i min menighetsforsamling skal engasjere oss i for eksempel opprettelse av et nytt leirsted, en ny arbeidsgren, en ny menighetsdannelse eller et nytt misjonsarbeid. Nei, her må det være tale om at den enkelte må foreta et skjønn med bakgrunn i blant annet forskjellige personlige forhold, alder, utdannelse, åndelig modenhet med mer.
Men når det er sagt, så vender vi oss helt sikkert ikke forgjeves til Bibelen, når det gjelder selve uttrykket Guds vilje. Jeg vil prøve å nevne noen steder, og for oversiktens skyld vil jeg dele dem opp i to kategorier:
1. Guds ubetingede vilje, som er klart beskrevet i Bibelen, og
2: Situasjoner som omhandler at troende skal kunne skjønne hva som er Guds vilje.
1. Guds ubetingede vilje:
1 Kor 1,1: ”Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror ”
1 Tess 4,3: ”For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor.”
1 Tess 5,18: ”Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.”
1 Tim 2,4: ”Han (Gud) som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”
1 Pet 2,15: ”For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker.”
2. Når en kristen skal forsøke å skjønne hva som er Guds vilje:
Rom 12,2:
”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres
sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje; det gode, det
som han har behag i, det fullkomne.”
Kol 1,9:
”Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den
dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om
Guds vilje i all åndelig visdom og forstand.”
Kol 4,12:
”Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu
tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå
fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.”
Når det gjelder det å skjønne hva som er Guds vilje, vil jeg også ta med et ord som jeg synes er meget vesentlig i denne forbindelse. Det finner vi i Fil 1,9-11: ”Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål. Slik kan dere stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.”
Det ligger meg på hjerte å nevne at det jeg har skrevet i dette korte innlegg på ingen måte kan eller skal oppfattes som en slags fasitliste til ”oppslagsbruk”. Derimot er det et forsøk på i lys av erfaringer jeg selv har gjort på grunnlag av Guds ord å oppmuntre til besinnelse og ettertanke i Guds ords lys når det skal tas stilling til de mange spørsmål som er en følge av kristenlivet, både i menighetsforsamlingen og som borgere i det sivile liv.