Artikel nr 9 fra blad nr 1-2013
Emne: Bibelforum
Jesus Kristus og mannen ved Betesda
Av Eivind Gjerde

I Johannes-evangeliet finner vi syv underfortellinger. Tre av disse er fortellinger om hvordan Jesus helbredet syke. Vi skal i denne artikkelen fokusere på den andre av disse. I Johannes-evangeliet kapitel 5 leser vi om en mann som hadde vært syk i 38 år. En ufattelig lang tid! Sykdommen hadde satt sine spor. Men en dag gikk Jesus Kristus forbi. Det endret situasjonen for mannen. 

Vi skal særlig dvele ved Jesu sinnelag mot den syke, hvordan den syke forholdt seg til Ham og hva denne fortellingen kan lære oss i dag. Det er alltid en særlig nådetid når Jesus kommer til oss. Men hva gjør vi med Hans besøk? Har vi bruk for alt Han har å gi, eller nøyer vi oss bare med litt av Hans uendelige rikdom? Fortellingen om den syke mannen er til stor ettertanke i denne forbindelse. Han hadde sitt livs mulighet til frelse og evig liv, men hva ville han egentlig ha? Fortellingen om den syke ved Betesda-dammen finner vi i Johannes-evangeliet kapitel 5,1-15. 

Se vi går opp til Jerusalem 

Jesus hadde vært på vandring i Galilea, og hadde gått sydover til Jerusalem. Evangelisten Johannes forteller at Jesus hadde gjort et helbredelsesunder i Galilea. Sønnen til en kongelig embetsmann hadde blitt frisk fra en alvorlig febersykdom (Joh 4,46-54). Dette var det andre tegnet Jesus gjorde. Jesu tegn skulle peke på at nå var guddommelige krefter i virksomhet på jorden. Jesus Kristus var Gud åpenbart i kjøtt og blod (Joh 1,14). Straks etter fortellingen om det andre tegnet leser vi om den syke ved Betesda. Det er bare Johannes som har med denne beretningen i sitt evangelium. Det tilsier at vi bør lese den med særlig interesse. 

Det er høytid i Israel. Vi vet ikke hvilken høytid det er tale om. Kan det være påskehøytid nummer to som Johannes forteller om? Det er tydelig at selve feiringen av høytiden ikke er viktig her, ellers hadde den blitt nevnt med navn. Fokus er på Jesus Kristus og den ufattelige nåde han viser en fordervet synder. 

Jesus drog opp til Jerusalem leser vi. Vi skal snart igjen få følge vår kjære Frelser og Herre opp til Jerusalem i hellige påsketider. Vi skal få minnes hans trette fortrinn på den smertefulle veien via Getsemane, Gabbata og Golgata. Vi skal igjen få minnes med dyp og stille takk hans frelsesverk for oss. Jesus måtte opp til Jerusalem. Byen ligger oppe i fjellene ca 900 m.o.h. "Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal oppfylles." Luk 18,31 

Betesda 

Vi får vite åstedet for Jesu tredje tegn i Johannes-evangeliet. Det nevnes en dam som hadde navnet Betesda. Betesda betyr barmhjertighetens hus. Dammen levde virkelig opp til navnet sitt, og kom til å gjøre det enda mer etter at Jesus hadde vært der. I nyere tid er denne og en annen dam blitt gravd ut. Hver av dammene hadde en størrelse på 48 x 68 meter. Store dammer med andre ord. Rundt dammene var det 5 søyleganger. Disse er også blitt funnet. Fire omkranset Betesda, og den femte forbandt de to dammene med hverandre. Detaljene i Bibelen stemmer. 

Dammen lå ved Saueporten i Jerusalem. Hvilken port er det? Det ligger litt i navnet. Den kalles også for Fåreporten. Porten lå i den nordøstre delen av bymuren. De som solgte sauer førte dyrene sine inn gjennom den. På markedsplassen rett innenfor ble dyrene solgt. Her kom også prestene for å ta ut dyr som skulle ofres i tempelet. Under påskehøytiden var det stor aktivitet her. Hver familie kom for å finne et lam til påskemåltidet. Lammene som skulle ofres, skulle være uten lyte. 

Vi aner noe om hvor viktig denne porten er. Jesus er vårt påskelam. "For vårt påskelam er slaktet, Kristus" 1 Kor 5,7b 

I profeten Nehemjas bok kan vi lese om når Nehemja bygget opp igjen muren rundt Jerusalem. Det er interessant å legge merke til at han startet gjenoppbyggingen med nettopp Saueporten. Den viktigste port først. Porten peker nemlig mot Jesu fullbrakte frelsesverk for oss. På veien mot Getsemane etter påskemåltidet skjærtorsdagskvelden, passerte Jesus denne porten. Sannsynligvis ble Jesus ført inn gjennom den samme porten da han ble arrestert av tempelvakten og ført gjennom porten for å bli dømt til døden for våre synders skyld. Se Guds Lam! 

Underet i dammen 

Ved de fem søylegangene lå det en mengde syke med alle slags plager og handikapp. De lå der fordi de hadde et mål for øye. Det gjaldt å være den første til å komme seg ned i dammen når vannet ble satt i bevegelse. Da var tiden inne for et under. Vers 4 som sier dette, mangler i mange håndskrifter og noen mener at det er lagt til av en avskriver av Johannes-evangeliet. Uansett gir det en god forklaring på vers 3 og det føles helt naturlig i sammenhengen. Verset lyder: "For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av". Det var en Guds engel, en barmhjertighetens engel som steg ned og rørte opp vannet og gav det en helbredende virkning. Håpet til de mange syke som lå der var det opprørte vannet. 

Syk i 38 år! 

En mann skiller seg ut i Jesu øyne denne dagen. En mann hadde vært syk i 38 år. Det er alt vi med sikkerhet vet om mannens sykdom. Det står ikke tydelig sagt hva han led av. Mest sannsynlig var han lam, eller sterkt funksjonshemmet. Han hadde store problemer med å bevege seg. Han trengte hjelp til å bli kastet ned i dammen. Han klarte ikke å komme frem til dammen ved egen hjelp. Det er tydelig at mannen hadde sitt faste tilhold der. Han lå på sin seng. 

Han lå der fordi han hadde et brennende ønske om å bli frisk. Men årene hadde gått. Mannen hadde nok familie og kanskje venner også som gav ham mat. Det var ellers en plikt for det jødiske folket å hjelpe de fattige! "Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror, men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til…. Du skal gjerne gi ham, og la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham. For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir. For fattige kommer alltid til å være i landet. Derfor byder jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land". 5 Mos 15,7-8 og 10-11. 

Det å være syk i lang tid kan ta motet fra et menneske. Mange kjemper med sykdom og plager av ulike slag. Det smerter, det vet vi. Det har mange av oss erfart og erfarer daglig. Denne mannen hadde et håp knyttet til dammen. Det er vel derfor han har holdt ut så lenge. Han ville leve. Han ville få sin førlighet igjen. Vi kjenner kanskje alle til mennesker som gav opp å leve av ulike grunner. Døden innhentet dem selv om sykdommen var av mindre alvorlige art. Viljen til å leve videre var borte. Mannen ved Betesda hadde ikke latt slike tanker få overhånd. Han hadde enda et håp. Og så kommer Jesus forbi. 

Vil du bli frisk? 

Jesus så ham ligge der. Et blikk kan si mye og innebære mye. Det var et barmhjertighetens blikk fra Jesus. Jesus viser sin guddommelige allvitenhet. Han vet at mannen har vært syk i 38 år. Han vet hva mannen trenger. Derfor spør han: "Vil du bli frisk?" 

Svaret Jesus får er underlig. Er det ikke? Mannen svarer: "Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg." Ja, jeg vil bli frisk hadde vel de fleste av oss ropt ut med en eneste gang. Ja, det er mitt største ønske her på jord. Tenk om jeg kunne få kraft i mine ben til å gå rundt slik som de andre her. 

Hørte mannen hva Jesus sa? Ja, men hans fokus er ikke på Jesus og hans spørsmål. Han hadde satt sitt eneste håp til det opprørte vannet i dammen. Og det håpet klynget han seg til. Hvordan han kunne komme først ned i dammen, var hans store problem. Han hadde fokus på det håpløse i sin situasjon og gav ikke Jesus noe klart svar på spørsmålet. 

Stå opp, ta din seng og gå! 

Jesus skar rett igjennom den fortvilelsens tåke som mannen omgav seg med og sier til ham: "Stå opp, ta din seng og gå!" Punktum finale! Jesus vet alt og ser at med denne mannen nyttet det ikke å føre noen dypere samtale. Jesus forbarmet seg så ufortjent, så uforskyldt her ved barmhjertighetens hus. Betesda = barmhjertighetens hus. Han gav mannen helbredelse enda mannen ikke bad om den en gang! 

Mannen ble straks frisk. Han tok sin seng med seg og gikk. Dette underet skjedde på en sabbat. Har du lagt merke til at mange av underfortellingene i NT skjer på en sabbat? 

Helbredelsen med etterspill 

Den mannen som ble helbredet fikk straks problemer. Han var blitt helbredet på en sabbat. 

Han gjorde som Jesus sa og bar sin seng. Det skulle han ikke ha gjort. Han utførte etter jødenes mening et arbeid, og ble refset for det. Mannen forklarte de faktiske forhold og jødene etterlyser da Jesus. Vi kan merke oss det som står i vers 13: "Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var." 

Mannen kjente altså ikke Jesus Kristus. Han hadde opplevd et fantastisk under, men visste ikke hvem Jesus var. Det sier litt om denne spesielle fortellingen! Jesus hadde trukket seg tilbake fra åstedet. Det var mye folk på plass. Det var høytid og folket samlet seg i Jerusalem. 

Synd ikke mer 

Fortellingen er ikke slutt. Jesus og mannen møttes igjen i tempelet. Jesus sa til ham: "Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer for at ikke noe verre skal hende deg." Mannen var helbredet. Jesus formante ham til ikke å synde mer. Fortsetter han å synde, vil noen verre hende ham. Hva kan dette si oss? Det er tydelig at denne mannen ikke har hatt eller fått bruk for Jesus som Frelser. Det virker som om han hadde levd i synd og at synden hadde brutt ham ned. Det verste som kan hende ham er å gå evig fortapt. Det er verre, men det er også verre å fortsette å leve i det syndige livet han hadde levd i før sin legemlige helbredelse? Hvordan gikk det med denne mannen? Det vet vi ikke noe særlig om. Noe kan vi ane av det siste verset i fortellingen (v.15). 

Mannen gikk rett bort til Jesu fiender og fortalte dem at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. Dette var i beste fall ubetenksomt gjort. Mannen hadde kanskje ikke så mye mellom ørene som vi av og til sier om lite kloke mennesker, som oppfører seg tåpelig. I verste fall viste dette en ufattelig utakknemlighet og forræderi mot Jesus. Vi kan velg å tro det første. Han tenkte seg ikke om. 

Hva det tredje tegnet viser oss? 

1. For det førte er det en nær sammenheng mellom Saueporten og Barmhjertighetens hus. Saueporten peker mot Jesus som Guds Lam som bar våre synder opp på korset. Betesda viser oss på hvilket grunnlag Jesus kan vise barmhjertighet. Gud tilgir oss for Jesu skyld pga av det fullbrakte frelsesverket. Vi må ikke lage oss et jødisk eller muslims gudsbilde som sier at Gud tilgir uten soning. Men Jesus kan vise sin barmhjertighet mot alle mennesker, uansett hvordan de stiller seg til ham. Han helbreder den Han vil. 

2. For det andre sier teksten noe om forholdet mellom frelse og helbredels. 

Jesus bar både våre synder og våre sykdommer opp på korset: "Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans så har vi fått legedom". Jes 53, 4-5 

Grunnlaget for at Jesus kunne helbrede de lamme, var at Han snart skulle bære all synd og sykdom opp på korset. I lyset av syndefallet er alle våre sykdommer og plager, fysiske som psykiske, en følge av det. 

Ut fra sin guddommelige kraft kunne Jesus helbrede denne mannen "uten videre", men i Bibelen er sammenheng mellom synd og sykdom. 

"Og alle som var syke helbredet han, for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer." Mat 8,16b-17 

3. For det tredje viser teksten at Jesus ser det ene mennesket som lider. 

I 1 M 16,13 utbryter trellkvinnen Hagar: "Har jeg virkelig fått se ham som ser meg"? Jesus så den ene i mengden. Denne teksten viser også at Jesus bryr seg om den ene som ikke påkaller ham på noen måte. Han forbarmer seg over den Han vil. Denne mannen fikk oppleve at "Gud lot sin sol gå opp over onde og gode og lot det regne over rettferdige og urettferdige." (Mat 5,45). Joh 5, 21 kan kanskje forklare dette: "For liksom Faderen oppvekker de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil"

Vi synger i en sang: Jesus tek seg av den eine som om ingen andre var. Du som leser dette, har nok opplevd at Jesus en dag tok seg av deg. Du fikk oppleve hans nåde og frelse. Du fikk mer enn hva denne syke mannen fikk. Du fikk evig liv. 

4. For det fjerde så viser teksten at et under ikke trenger å virke tro på Jesus. 

Den vanføre viste ingen tegn på at han har kommet til tro på Jesus Kristus som sin personlige frelser. Vi kan bare tenke på de 10 spedalske i Lukas 17,11-19 som Jesus renset. Bare en kom tilbake og hadde bruk for Jesus etter sin renselse. Han var i tillegg en samaritan, en fremmed. Noen mennesker har bare livet her i verden for øye. Evigheten tenker de lite og ingenting på. 

5. For det femte peker Jesu helbredelsesunder frem mot den underfulle nye tidsalder da jord og himmel er forent! Åpenbaringsboken sier: "Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye". Åp 21,3-5. 

Da skal ingen plages av psykisk og fysisk sykdom. Da skal ingen savne noen, eller se deprimert ned i gulvet. Ingen skal gråte fortvilelsens tårer ved en grav, eller kjenne på ensomhet og savn fordi ektefelle, barn og nære venner er borte. 

6. For det sjette viser teksten at Jesus er barmhjertighet mot den som absolutte ikke fortjente det. 

Helbredelsen av mannen ved Betesda viser som ingen annen fortelling i Bibelen hvor ufattelig utfortjent, overveldende og overraskende Jesu barmhjertighet er. Denne fortellingen er en anskuelsesundervisning, eller en forbilledlig undervisning om hvor ufortjent og uendelige rik Guds nåde er mot oss i Jesus Kristus. Den vrange og utakknemlige synder opplevde en fullkommen helbredelse av sin sykdom. Og han bad ikke en gang Jesus om denne helbredelsen. 

Det er en slags nåde over nåde her. Vi kan tenke på de fem søylegangene ved Betesda-dammen. 5-tallet er interessant. Det kan vel stå for det ufullendte som halvparten av 10. 10-taller er fullstendighetens tall i Bibelen. Men 5 tallet kan vel også ha en annen betydning. Det er blitt hevdet at tallet 5 på hebraisk betyr: Alt av nåde! I 1 M 43 kan vi lese om når Josef møter sine brødre i Egypt. Josef står som et forbilde på Jesus Kristus. I den siste tid skal Jesus åpenbare seg for Israel som Josef åpenbarte seg for sine brødre. Josef gav Benjamin 5 ganger mer mat mer enn de andre brødrene (v. 33). I 1 M 45,22 leser vi at han gav alle brødrene en høytidskledning, men Benjamin fikk 5! Han fikk 5 ganger mer enn han trengte. Han fikk det som en gave, ufortjent fra Josefs hånd. 

Det er som om fortellingen roper fra de fem søylegangene: Liv og overflod, barmhjertighet ufortjent!! 

7. For det syvende peker denne underfortellingen på det uforskyldte ved frelsen i Jesus Kristus. Denne syke mannen som opplevde helbredelse, kan stå som et forbilde på alle mennesker. Vi har alle syndet. Vi vet ikke av oss selv veien ut av uføret. Vi har pga vår synd feil fokus. Vi kan ikke se vårt egentlige problem og frelsen fra det uten Den Hellige Ånds lys. Vi er innkrøket i oss selv, som Luther sa. Hele menneskeheten er i en fortvilte stilling pga av synd og lidelse. Da lyder Guds Ord: …"alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus". Rom 3,23-24. 

Uforskyldt betyr av 100 % ublandet nåde, uten grunn i oss. Slik er det! Du som har mottatt Jesus som Frelser, du er frelst av ren nåde uten grunn i deg selv. Frelsen er utelukkende i Ham som kalte deg ved sin nåde og som frelste deg idet Han tilgav deg alle dine synder. Alt av nåde!