Lammet har en sentral plass i Israels historie. Lammet som ofres, slik at andre kan få leve. Offerlammet, som man kunne legge sine hender på, måtte overta synden. Men så måtte lammet dø, ”Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.”
Når Jesus skal begynne sin virksomhet, kommer han til Johannes døperen. Johannes løfter sin hånd og peker på Jesus og sier: ”Se der Guds lam, som bærer verdens synd!” Dermed har han sagt at Jesus er syndebæreren, offerlammet som alle andre offerlam har siktet fram imot. Med det har han også sagt at Jesus skal slaktes. Han skal dø, for det er lammets lodd.
Mennesker i vår tid har ofte et idealisert bilde av Jesus og hans virksomhet. Det er noe bedårende og søtt. Jesus taler om liljer og fugler. Han metter mennesker og helbreder syke, og menneskene elsker Jesus. Virkeligheten er en helt annen. Menneskene trengte ikke lang tid for å komme fram til at en slik Messias som Jesus fra Nasaret ville de ikke ha. Sannsynligvis var det slik da Jesus kom til synagogen i Nasaret. Til å begynne med ble menneskene forbauset over de nådens ord som kom fra Jesu munn om et nådens år fra Herren, til å utrope frihet for de fangne og syn for de blinde.
Men da Jesus talte om enken i Sarepta og den spedalske Na’aman som fikk hjelp av profeten Elias, mens ingen i Israel ble hjulpet, da ble de så rasende at de ville drepe ham, og de drev ham ut. Det betydde at det ikke fantes noen åndelig blinde og fangne i Nasaret som behøvde Jesus. Slik var det med Jesu virksomhet ellers også. For en tid, da han helbredet deres sykdommer og han ga dem mat, samlet det seg titusentalls mennesker omkring Jesus. Men da han begynte å tale om sin egentlige oppgave, at han skulle lide og dø, og at man måtte ”ete hans kjøtt og drikke hans blod for å ha liv”, da var det slutt på begeistringen. ”Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?” Jo nærmere Jerusalem og ”offeret”, jo mindre folk ble det rundt Jesus. Ja, han måtte til sist spørre de tolv ”Vil også dere gå bort?” Det ville de ikke, men de gjorde det likevel til slutt. Så blir Jesus igjen alene. Slik får vi se Guds Lam når han kommer i kjærlighet med blodige sko og med blodig kappe. ”Hvorfor er din kledning så rød, lik klærne til han som tråkker vinpressen?” spør profeten. ”Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene, og av folkene var det ingen med meg.” Men det var også vår Herres vilje: ”Er det da meg dere leter etter, så la disse gå!” Slik sier Jesus når fienden kommer for å fengsle ham.
Det sier han også i dag, når loven anklager deg, og djevelen sier at han vil ta deg til fange for evig, for du er min, du som er så uren. Nei, sier Jesus ”la disse gå!” Og han sier til deg når han kommer i blodig kledning at han har gjort i stand et rom for deg hos sin Fader. Det er rom til deg! Men du må vandre gjennom døden til oppstandelse med Jesus. Det er veien til frelse.
Jesus ble fengslet av ypperstepresten og overlevert til landshøvdingen Pilatus. Pilatus forsto at Jesus var uskyldig, men han var feig. Han våget ikke å gå imot jødene.
En gang stod Jesus framfor Pilatus, men om ikke så lang tid skal han stå framfor Jesus. Da er Jesus dommeren, den endelige dommeren! Pilatus spurte om Jesus var jødenes konge. Jesus stilte et motspørsmål. Han undret seg over hvorfor han stilte dette spørsmålet. Pilatus var nok ganske sikker på at den som sto foran ham, ikke ønsket å være konge. Pilatus fornemmer at hans rike ikke er av denne verden. Og Jesus sier at hans tjenere ikke har anvendt denne verdens metoder for at han ikke skulle bli overgitt til jødene. Hans rike er ikke av denne verden. Det må vi huske. Vi fristes så lett til å bruke denne verdens metoder for å nå mennesker. Vi ser det mer og mer i dag når man skal nå mennesker med budskapet om Jesus. Jesus kaller oss til å følge ham og frasi oss verden og dens vesen og dens ånd. Jesu rike er ikke av denne verden. Det er ikke et rike vi gir fremgang med våre krefter. Det går frem gjennom Guds Ånds verk.
”Men konge er du altså?” Og Jesus svarer: ”til dette er jeg født og til dette er jeg kommet til verden”. Her står den som ønsker å være konge i Pilatus liv og det forstår Pilatus. Hør hvordan han gang på gang forsøker å få Jesus frigitt. Johannes taler om dette hele tiden. Pilatus vil ha Jesus frigitt, men det skjer ikke. Hvorfor? Jo, Pilatus vil komme Jesus til hjelp uten at Jesus blir konge i hans liv. Pilatus har en vei å gå, enten å anta Jesus som konge eller forkaste ham. Jesus får ikke være konge i Pilatus sitt liv. Må Jesus få være konge i ditt liv! Kongen, han som er Herre! Ham som du bøyer deg for, han hvis vilje du innretter deg etter, må han være konge, må han være Gud i ditt liv. Hadde Pilatus latt Jesus være konge i sitt liv, så hadde han hatt kraft til å motstå løgnen.
Så eksekveres dommen over Guds Sønn. Han bærer din og min synd. Han spikres opp på et kors. Det behaget Herren å knuse ham på grunn av mine og dine synder. Nå knuser han sin egen sønn, Offerlammet! Kan Jesus dø i visshet om at han skal få se sine barn igjen i himmelriket, der han for evig skal få fryde seg sammen med dem i det nye Jerusalem der all sorg og sukk har opphørt? Eller lever vi slik at den himmelske Skaperen med sorg må si slik han klager: ”Barn har jeg oppfødd og fostret, men de har satt seg opp mot meg”?
Mange forråder han i dag, Jesus som vandret den blodige veien, ikke bare Judas og hans brødre. Og hvordan kan man forråde ham? Jo, gjennom ikke å ta imot ham i sitt hjerte, ikke tro på ham. Det er å overlate ham i bødlenes hender. Og da må det bli for oss som for Peter, vi må knuses når vi ser denne kjærligheten som lider og dør. Vi må komme dit der vi ikke kan gjøre noen ting selv for vår salighet. Det er en ”herlig” stund om han som bærer korset får slå deg til marken, får ta alt håp fra deg, slik at du må spørre: Finnes det nåde for en synder som meg? Og legg nøye merke til at Jesus vil at du med din egen munn skal bekjenne dette og be om det. Det var jo slik da han kom til den blinde Bartimeus: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” Det kan han spørre om fordi han led din straff. Han led de evige kvaler i mørket som varte i tre timer. Overgitt av Gud, tørstende som den rike mannen i pinen, uten å få en eneste dråpe vann. Ikke en dråpe av forlatelse og nådens vann. Han roper ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Det roper han for at du skal slippe å rope det i evigheters evighet, i den pinen og den tørsten. Så er det fullbrakt. Han har kjøpt deg fri, betalt for deg! Likevel er det bare sorg og død med Golgata. Disiplene sørger, de har bare en død Jesus, og verre skulle det bli. Kvinnene kom til graven på påskedagsmorgenen, og så er graven tom. Nå har de ikke engang en grav å gå til. Det er oppstandelsens morgen, men de vet det ikke.
Jesus hadde makt til å gi sitt liv, og han hadde makt til å ta det tilbake. Dermed har han bevist at han har all makt og at ingen eller intet kan stå ham imot. Alle hans og våre fienders makt er brutt. Han ble gitt i deres vold. De fikk lov til å gjøre med ham som de ville. De fikk lov til å ta hans liv, men ble avslørt som maktesløse, maktesløse midt i all sin maktutøvelse. Synden, satan og døden fikk sitt banesår da Jesus stod opp fra de døde og viste at han hadde fullkommen makt over dem og at de ikke kunne gjøre ham noe. Hvilken seier for den korsfestede, hvilken triumf! Dette var korset som førte til den avgjørende seier over alle hans og våre fiender. Korset var ikke målet for ham, men korset var den eneste veien som førte ham til målet, menneskeslektens forløsning fra syndens og satans og dødens lenker.
Der ser Johannes inn i den tomme graven og tror. Og den gråtende Maria Magdalena var utenfor graven, hun fikk møte den oppstandne. Hun gjør som så mang en Maria, hun gjenkjenner ikke Jesus, selv om han er så nær. Hun tror at det er gartneren. Hun gjenkjenner ikke Jesus før han sier navnet hennes. Slik kommer Jesus til de gråtende og sørgende. Det er Han som kommer! Vi kan ikke ta troen, den gis. Det er en åpenbaring. Han så og trodde! (Det var Johannes i den tomme graven.) Har du sett og trodd? Ikke bare det at du vet alt dette. Det har mange av oss lært siden vi var små. Det visste jeg og det trodde jeg at jeg trodde på i nesten 28 år. Så en dag var Jesus borte, død i mitt hjerte. Vantroen hadde blitt åpenbart. Jeg kunne ikke gjøre noen ting. Bare å gråte med Maria. Og så kom den levende og oppstandne og tok bolig i mitt hjerte. Vi må også gå gjennom død til oppstandelse. Har du sett det? Fått se det du kanskje har visst i årtier. ”Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.”
Det er troen hele forsamlingens liv står og faller med. Det fullbrakte verket er en realitet. Kristus er død og oppstanden. Den hellige Ånd er i virksomhet og berett til å fylle hver og en troende, men om det fullbrakte verket skal bli vårt livs grunnvoll og Den hellige Ånds kraft skal bli kraften i vårt liv, det er avhengig av om vi i ydmykhet vil tro det Gud i sitt ord har åpenbart om dette.