Artikel nr 7 fra blad nr 3-2013
Emne: Bokklipp fra Gullgruben
Vårt liv og vårt dødsleie
Fra Gullgruben

Ved dødsleiet minnes vi ofte om vår fortid og våre synder, og de man syndet sammen med møter opp. De er usynlige for andre og bare synlig for den døende. 

De samler seg rundt deg – de synder som en gang syntes å være så forlokkende og som hjertet så ofte gav etter for. De er nå forvandlet til grusomme anklagere og fiender som håner og spotter. 

Husker du, å, husker du? Det vil brenne i mange menneskehjerter! De vil ikke være noen utvei for dem som ikke i tide har søkt sin rette sjelebrudgom. 

Også for mange Guds barn kan dødsleiet bli tungt på grunn av mange mørke minner da man var lettsindig og gav etter for kjødet. Djevelen skal nok sørge for å være der med alle sine anklager. 

Måtte vi huske dette i tide og stå synden imot og leve et rett liv i vår Frelser. Vi må smelte sammen med ham slik at Satan ikke får så mye å pine sjelen med på dødsleiet. Der blir det nok likevel. 

Et Guds barn er frelst av nåde. Men det er også sikkert at det Guds barn som våget seg langt ut på syndens skråplan, vil få det tungt ved slutten av livet. Det blir verre enn for det Guds barn som i ydmykhet med frykt og beven har øvd seg i å bli sterk i Herren og hans veldes kraft. 

(Fra ”Gullgruben”: Profeten Jeremia, Klagesangene og Profeten Esekiel, side 269 - 270).