Det var med takknemmelighet jeg leste reportasjen om den kristne familien som hadde valgt å kvitte seg med TV-en, fordi den skader troen. (”Verden i dag” 20. feb. 2013).
I stedet for å gjøre som mange andre, nemlig å bruke en del av forrige lørdag til å se og lytte på Melodifestivalens delfinale på TV, så nyttet denne familien lørdagen til andre ting. Det burde være selvfølgelig for alle kristne, ikke å bruke tid på Melodifestivalen. Ånden der er så ufattelig overfladisk og verdslig.
For ikke å tale om all den sang og musikk, med lettkledte dansende artister i Melodifestivalen, som overhodet ikke hører hjemme i et kristent hjem. I vår forsamling i Umeå (Mariehemskirken) er det flere gamle kristne som ble grepet av vekkelsen i sin ungdom. De har fortalt om hvordan de i sin ungdom forlot dansen og dansebandmusikken, fordi det ikke var forenlig med deres forhold til Jesus. Nå har (i løpet av de siste 40 – 50 årene) denne verdens fornøyelsesliv mer og mer kommet inn i våre kristne hjem gjennom for eksempel TV-en. Men hvordan kan man da som kristen tilbe Herren Jesus i ånd og sannhet når TV-en har sloknet om kvelden?
Det gir grunn til ettertanke det som pappa Magnus i familien sa: ”Jeg opplever at det som vises på TV, i ni av ti tilfeller går på tvers av kristne vurderinger og avspeiler et liv som ikke er det livet som vi kristne vil leve.” Ja, det som er severdig av det som tilbys på TV er meget begrenset. Det aller meste av film og underholdningsindustrien er gjort for ikke-kristne og avspeiler deres måte å leve på. Det pleier å være krydret med erotikk, lovløshet og mye annet fra djevelens spiskammers, for ellers ville det ikke ”gå hjem”.
Jeg er overbevist om at fortsatt usunn TV-titting på sikt får konsekvenser for åndslivet. Det skader ikke bare troen, men det driver ut Den hellige Ånd fra hjertet. Apostelen Paulus sier: ”Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.” (1 Joh 2,15-16. Les gjerne Salme 1,1-2 og 1 Joh 5,4).
Hvorfor tar vi forkynnere så lite og sjelden opp disse tingene i forkynnelsen? Det har hendt noe i våre kristne hjem. Et eksempel på det er at den kristne sangen holder på å stilne av i våre hjem. Apostelen skriver: ”La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.” (Kol 3,16)
Mye taler for at Jesus virkelig kommer tilbake på himmelens skyer. I himmelen kommer alle Guds barn til å lovsynge Lammet som har frikjøpt oss fra våre synder med sitt blod. (Åp 1, 5-6). Har vi lært oss den sangen?