Artikel nr 2 fra blad nr 4-2013
Emne: Andakt
Moses' sang og Lammets sang
Av Odd Eivind Stensland

”Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og dyrets bilde og over tallet for dyrets navn, så jeg stå ved glasshavet, med Guds harper i hånd. De synger Guds tjener Moses' sang og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.” (Åp15, 2-3) 

Johannes fikk se inn i underfulle ting som hører til framtidsboken. Han fikk se de som hadde seiret over dyret (Antikrist) og som hadde nådd målet. 

”--- våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod” (Åp12,10). 

De hadde ikke seiret fordi det har lyktes for oss. Det var ved Jesu blod og hans forsonings verk på Golgata som har gjort at de hadde seiret. ”Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.” (1Kor 1,8). Vi skal ikke fordømmes, heller ikke anklages. Det er stort å tenke på. 

De står nå ved glasshavet og ”--- de synger Guds tjener Moses' sang og Lammets sang,” 

Hva er Moses sin sang? Det var den som ble sunget da de ble befridd ut fra fangenskapet, og den vonde tiden i Egypt. Da de kom til Rødehavet skjedde det noe underlig. ”Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet stod som en mur på deres høyre og på deres venstre side.” (2 M 14,21-22). 

Da egypterne prøvde å gå gjennom havet, ”--- vendte vannet tilbake til sitt leie.” (2M14,27). Og alle egypterne druknet. ”Da sang Moses og Israels barn denne lovsang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter styrtet han i havet. Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.” (2 M,15,1-2). 

Johannes så et glasshav som skal minne oss om Rødehavet. Det var det ”vanskelige hav”, fordi bak dem var hæren til egypterne og framfor dem lå havet. Men Gud åpnet en vei som ikke var der før, og de ble berget. På samme måte ser våre trengsler ut. Hvordan skal det gå med meg? Hvordan skal jeg bli bevart for himmelen, og nå ”--- endemålet for deres tro: sjelenes frelse”? (1Pet 1,9). 

Du skal være sikker at Herren vil føre sine barn trygt hjem til seg, de som setter sin lit til ham. 

La oss slutte oss til denne sangen. Den både opphøyer, ærer og takker Jesus for det offer han brakte for vår skyld: 

1 Kan du synge den nye sangen, 
synder som ferdes på sorgens jord? 
Å, den synges alt hist av mangen 
som seg nå fryder ved himlens bord. 
Men de lærte den først her nede, 
den gang til Golgata de kom. 
Under korset fant fuglen rede. 
Men du spør meg: Hva synges om? 

2 Hjertetrangen anfører sangen, 
emnet er Jesu Kristi blod. 
Jeg av slangen var grusomt fangen, 
men har av nåde et freidig mot. 
For Immanuel gikk i striden, 
løven av Juda seier vant, 
slangens motstand ble altfor liten, 
jeg en evig forløsning fant. 

(Sangboken nr.195 v. 1-2)