Verden blir mer og mer trett av seg selv. Av sin kamp med de krefter som bryter ned. Trett av sitt forbruk og misbruk. Trett av å se all slitasje og sykdom på det livsgrunnlag skaperverket hadde for alle. Og trett av sin lengsel og sitt håp om fred, samhold og rettferdighet.
Verden lider under byrden av syndens følger, fanget som den er av sin onde vilje. Skadet og slått, sukker den etter forløsning og ånd. Denne verden skal forgå med all sin lyst. Nå modnes den hastig for oppbrudd. Verken ny viten, økonomisk styrke eller fremskritt på mange områder, har maktet å holde verden oppe fra moralsk forfall og åndelig villfarelse. Tvert om har utviklingen vært en støtte til de destruktive krefter og hjelp til en hurtig nedtelling for en verden som er overlastet av synd og skyld.
Den kristne tro er ikke en tro på denne verdens fremtid. En tro på at det en gang skal lykkes mennesket å få orden i form av gudsfrykt, kjærlighet og fred. Guds åpenbaringsord, Bibelen, har vist oss noe ganske annet. Den verden det falne menneske har stelt i stand og som «ligger i det onde», må til slutt gi tapt og forgå. Den skal avløses av «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet 3,13). Noe som apostelen Johannes så og forkynte. (Åp 21,1)
Om det er en ny klode eller vår jord som er renset og gjenreist, har det vært forskjellige syn på. Johannes så ikke hvordan den nye himmel og jord ble til, men at den var der. Han så oppfyllelsen om dette, som innebærer «håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.» (Rom 8,21)
Gud gir oss forhåpning om en jord og et liv uten synden og alle dens virkninger. Det liv vi sammen med alle skapninger sukker etter. Den verden hvor «det som var før», ondskap, sykdom, smerte, skrik, død og sorg, er «veket bort». En tilværelse i Guds nærhet. «Han skal bo hos dem». Totalt løst og befridd fra denne verden. For «de første ting skal ikke minnes, ingen skal lenger komme dem i hu. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det jeg skaper!” (Jes 65,17-18)
Så fullkommen er frelsen i Jesus Kristus. Så altomfattende og hel og herlig. Den gir menneskene tilbake alt syndefallet har tatt fra dem og restituerer til fullkommenhet deres gudsbilde. Hellighet er kommet i stedet for synd. Frykten er byttet med evig fred. Gud-nærhet har fjernet den onde avstand.
Dette er ikke bare vakre tanker, gode følelser, eller bare drømmer og lengsler. Det er det kristne håp! Gitt av den oppstandne, Herren Jesus Kristus. Han som vet alt om livet og døden og evigheten.