NT.s alvorlige advarsler mot frafall har sin grunn i at Gud har gitt menneskene sin avgjørende åpenbaring i Kristus, Heb 1, 1-3. Forkastelse av Kristus betyr derfor frafall fra Gud, 3,1. 12. Frafall hos den som har levd troens inderlige samliv med Kristus, innebærer forakt for hans forsoningsverk og bespottelse av ham, den eneste som kan frelse. Det kan føre til syndens ytterste følge, forbannelse, 6,4 -6. Å forkaste Guds sønn er det samme som å forkaste det eneste gyldige offer for synder. Da kan det bare stå tilbake å falle i den levende Guds hender og møte hans nidkjærhets fortærende ild, 10,26 fg. Se bespottelse.
De siste tider vil modne den pågående frafallsprosess og bringe den til full utvikling. Menneskeheten vil nå et punkt som kan betegnes som selve frafallet, 2 Tess 2,3. Opprør mot Gud som universets skaper og oppholder, mot Kristus som forsoner og frelser, mot Ånden og hans virksomhet, samt hele den guddommelige åpenbarings lover og normer, kommer til å forberede veien for Antikrist, Satans siste inkarnasjon, 2 Tess 2.
(Illustrert Bibelleksikon nr 3. side 126)