Artikel nr 13 fra blad nr 6-2013
Emne: Dikt
Jul i vinterkulde
Av Karl Marthinussen

Når de tusen klokker kimer
høytid over Norge inn.
Fokket driver, kulden rimer
under høye stjerners skinn.
Men fra vinterlandets stuer
går til Betlehem vår ferd;
når vi krybbebarnet skuer,
er det reisens møye verd.
For der hviler Han så stille:
Verdens frelse, lys og sang;
Han, vår bror, den høye, milde
himmelgjest på moders fang.
Her all verdens storhet svinner,
her det stolte blir så smått;
I Gudsbarnets øye skinner
lys fra himlens kongeslott.
For jo mer vår livsdag lider
og det mot vår aften går,
som de svinner våre tider,
deres klokker tunge slår,
alltid mer vårt hjerte stunder
til den dunkle, stille stall.
Barn, som der på stråseng blunder
bær` oss trygt til himmelhall.
Melodi:
Nr 290 Å, kor djup er Herrens nåde
Eller Nr 508 Herre Jesus, ta mitt hjerte