Sorg og angst kom over Jesus i Getsemane, og han utøste sitt hjerte for sin himmelske Far.
”Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”(Mat 26,38-39)
”Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.” (Luk 22,44)
Jesus visste hva som skulle komme. Derfor ble han bedrøvet inntil døden. Han kom i dødsangst. Døden lå framfor han. Han ba om det var mulig at denne kalk kunne gå ham forbi. Kanskje det var en annen måte Gud kunne ordne frelsen på, utenom korset!
Når begynte Jesu lidelseshistorie, spør Fredrik Wisløff i sin bok ”Med Ham til Golgata” og sier: ”Vi kan svare: Da han i evigheten erklærte seg villig til å lide for menneskers synd. Paul Gerhardt har tenkt seg en samtale mellom Faderen og Sønnen om menneskets synd og dens soning.
Faderen: Gå hen, min kjære sønn, og lid for dem som inntil evig tid min vrede skulle smake. Den straff er grusom ut å stå, men verdens frelse står derpå, vil du deg den påtage?
Sønnen: Ja, Fader, ja! av hjertens grunn, la skje som du vil skikke; la komme kun den bitre stund, jeg dødens kalk vil drikke. Man viser alle piner frem; han svarer: Gjerne! Hvert et lem er villig til å lide!”.
Beger eller kalk blir ofte brukt som bilde på Guds vrede og dom (Sal 11,6; 75,9; Jes 51,17; Jer 25,15; Åp 14,10). Men det kan også være bilde på frelse (Sal 116,13) og på overflod og lykke (Sal 23,5). Bibelen taler om forskjellige beger som vi her kort vil nevne.
1) Frelsens beger (Sal 116,13) 2)
Gledens beger (Sal 23,5)
3) Trøstens beger (Jer 16,7),
4) Arveloddets beger (Sal 16,5),
5) Gavmildhetens beger (Mat 10,42),
6) Renselsens beger (Luk 11,39).
7) Vredens beger (Jes 51,17).
I Det gamle testamente leser vi flere steder om beger i Herrens hånd som billedlig utrykk for Guds vrede og dom over synd: ”For i Herrens hånd er det et beger med skummende vin. Det er fullt av krydret vin, og han skjenker av det. Ja sannelig, de ugudelige på jorden skal drikke den, bunnfallet av den skal de drikke.” (Salme 75,9)
Begeret med vin er bilde på Guds vrede som han straffer synd med. Vinen er krydret, det vil si at den er gjort sterkere. Hvem skal drikke den? Alle ugudelige skal drikke den. De skal også bli tvunget til å drikke det beske bunnfallet i begeret.
Begeret var fylt av all verdens synd og misgjerning. Med andre ord: all verdens synd som var blitt gjort fra det første menneske på jord til det siste, var i dette begeret.
Fra evighet av var det bestemt i Guds råd at Sønnen skulle sone for menneskeslekten. Derfor da den bestemte tid kom, ble Guds vredes beger gitt til Jesus.
Guds Sønn, Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, tømte det, også bunnfallet for alle mennesker, for alle ugudelige. I mørket på korset drakk Jesus vredens beger helt til bunns. Så ropte han: ”Det er fullbrakt!” Forsoningsverket var fullført. Veien til himmelen var blitt åpnet.
Jesus smakte døden for hele menneskeslekten på Golgata. For det første ble Jesus forlatt av sin egen Far og ropte: ”Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” For det andre døde Jesus fysisk, og for det tredje smakte Jesus den evige død under Guds vrede og dom. Han ble en forbannelse for oss: ”For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.” (Gal 3,13)
Vi forstår ikke dybden i denne fysiske og åndelige lidelse og død som Jesus måtte smake. Han måtte gå den tunge veg til Golgata for å bære verdens synder og misgjerninger.
Legg merke til at Jesus ble forlatt av sin Far på Golgata og smakte den evige død, for at ikke du og jeg som tror på han, skulle bli forlatt av Herren og være under Guds dom og vrede i all evighet.
Han ble gjort til synd for oss, vi som var uten Gud og uten håp i verden, for at vi, som har tatt vår tilflukt til ham, skulle bli rettferdige for Gud i ham. Derfor skal vi, som tror på han, ikke bli forbannet bort fra Gud fordi forbannelsen rammet vår stedfortreder, Jesus Kristus. Han tømte vredens beger for at du og jeg skulle få arverett og få være i Guds nærhet i all evighet.
Derfor priser og takker Guds barn Den treenige Gud og synger:
”Takk, Fader, at du var så god
Mot Adams falne ætt,
Du frelste oss ved Lammets blod
Og gav oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
Hver sukk og hjerteslag.
Gud Lam, for all den kval du led,
Takk, takk i evighet!”
(Hans Adolph Brorson. Nr 665 v. 4 i Sangboken)
Klikk her for å åpne eller laste ned hele dette nummeret av Bibelsk Tro som PDF