I 2 M 17, 9 ff fortelles det at Amalek kom og stred mot Israel. Moses ba Josva om å velge ut mannskap til å stride mot Amalek. Josva gjorde som Moses hadde bedt om og kjempet mot Amalek. Neste dag gikk Moses med Guds stav i hånden og steg opp øverst på haugen. Så lenge som Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket.
Da Moses` hender ble tunge, tok Aron og Hur en stein og la under han. Moses satte seg på den og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Dermed holdt hans hender seg støe like til solen gikk ned. Samtidig slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg.
Herren befalte Mose å skrive dette opp i en bok. Det skulle også prentes i Josvas ører. For Herren ville helt utslette minnet om Amalek over hele jorden.
Så bygde Moses et alter og kalte det: ”Herren er mitt banner”. Da sa han: ”En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt” 2 M 17,16.
Dette er en god illustrasjon på åndskampen som vi kristne kjemper hver dag i denne verden.
Fra syndefallets dag har åndskampen stadig blitt hardere og mer intens. Satan har brukt og bruker alle metoder i sin kamp mot Den treenige Gud. I den gamle pakt kjempet han mot Guds utvalgte folk, Israelsfolket, for han visste at i dette folk skulle det bli født en frelser i sin tid. På alle mulige måter prøvde han å forføre eller å utslette folket ved list, avgudsdyrking og hor (se 1 Kor 10, 1 ff.). Men en rest ble igjen. Israelsfolkets vandring fra trelldommen i Egypt til løftets land, er et bilde på vår vandring mot himmelens land. Det som hendte folket den gang, er et forbilde for oss som lever i de siste tider.
Åndskampen vil bli stadig hardere og vil nå klimaks når Antikrist stiger fram ved Satans kraft. Satan opptrer både som en lysets engel og som en brølende løve (2 Kor 11,14; 1 Pet 5,8). Vi må lære av Moses og Josva i kampen mot Guds motstandere. Det viktigste i denne kampen er bønnen. La oss be uavlatelig og støtte hverandre i bønnen slik som Aron og Hur støttet Moses` hender til kampen var vunnet.
Så viktig var Herrens hjelp i denne striden at Herren befalte Moses å skrive det opp i en bok så de skulle komme det i hu, og prente det i Josvas ører. Ja, det er viktig for oss også, både å lese, høre og tenke på Herrens velgjerninger.
I åndskampen er det viktig for oss å høre hva Guds ord sier og holde oss til det. Bibelen advarer oss mot å skikke oss lik med denne verden: ”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.” (Rom 12,2). Det er bare Guds Ånd som kan fornye vårt sinn slik at vi kan dømme hva som er rett etter Guds vilje.
Derfor la oss be med sangeren:
”Vokt meg vel på ferden,
redd jeg er for verden,
Redd jeg er for meg!
Den som deg har vunnet, Rette veien funnet,
Kan forville seg.” (Nr 476, v. 7 i Sangboken)
Bibelen advarer også mot vranglærere som blant annet sier ja til synd og ”skammelig utukt”. Den understreker hvordan Sodoma og Gomorra er eksempel for oss, for de lider straff til evig tid for sine alvorlige synder. At vi har fått får en kjønnsnøytral ekteskapslov, er en tragedie. Ingen bør være i tvil om at det er antikristens ånd som står bak den.. ”Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg”, sier Jesus (Joh 14,21). Derfor kan ingen som elsker Jesus, gå inn for denne loven.
I Åp 8,1 ff blir vi tatt med helt inn i Guds himmel. Gud lar sitt folk få se litt bak forhenget. Det fortelles blant annet om en engel som ble gitt en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner. ”Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv” (Åp 8, 4-5)
Vi skal legge merke til at de troendes bønner når helt opp til Herren og som svar på bønn, handler han med universet og menneskene. Det er ikke de sataniske kreftene som styrer begivenhetens gang. Det er Herren som gjør det som svar på alle bønnene Guds folk sender opp til ham. Lars Eritsland sier: ”Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner” (”Fortolkning til Johannes Åpenbaring”).
La oss trøste hverandre med at det er Den treenige Gud som leder verdens gang og strider mot sine fiender. Den sataniske treenighet og alle som lot seg forføre, skal få sin straff, men Guds folk skal få oppleve den nye himmel og den nye jord hvor synd og død ikke eksisterer lenger. La oss derfor holde ut, for snart kommer Jesus igjen for å hente sine.
Sangeren sier det slik:
”Men visst eg veit ein morgon renn,
Då dødens natt skal enda,
Min lekam opp or gravi stend
Og evig fryd får kjenna.
Så hjelp oss du, vår Herre Krist,
Ditt blod for oss har runne!
Din beiske død har sant og visst
Oss himmelriket vunne.”
(Nr 861 v.5 og 6 i Sangboken)
Klikk her for å åpne eller laste ned hele dette nummeret av Bibelsk Tro som PDF