”Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem” (Dan 6,11)
En av hemmelighetene i Daniels liv var de åpne vinduer i hans sal. De var vendt mot Jerusalem. Tre ganger om dagen gikk han dit. Han kunne ikke se sin elskede by, men øynene hans kunne se i den retningen hvor byen lå.
Det er åpne vinduer i ditt liv og. Gjennom dem strømmer lyset inn over deg. Sammen med det følger en ren og frisk luft. Etter hvert merker du den som en behagelig sommerbris. Ditt sinn er vendt mot Jerusalem.
Det himmelske Jerusalem gjør reisen gjennom livet til en hjemreise.
Hvor lett hadde det ikke vært for Daniel å slå seg til ro i Babylon. Han hadde alt som et syndig menneskehjerte kan ønske seg. Men Gud hadde født ham på nytt gjennom sin Ånd og sitt ord. Daniel var blitt et nytt menneske, en pilegrim på jord.
De åpne vinduer mot Jerusalem bestemmer også ditt liv. Lyset fra dem gjennomtrenger din bønn og bestemmer den. Mer enn alt gjelder det for deg at du må nå hjem til Jesus. Jerusalems herlighet er ikke først og fremst gull, edelstener og perler. Den himmelske staden er et møte med Jesus.
Også i dag reiser du. Du er et barn som er på vei hjem. Verdens lokketoner prøver å få deg til å glemme at det er målet for din reise, og slå deg til ro med det, men du følger dem ikke. Du har sett lyset fra Jerusalem, og det synet holder deg fast.
Vi skal la alle våre veier sikte mot målet. Snart står våre føtter i Jerusalem.
Hvordan kunne Daniel vite at Herrens folk engang skulle fries ut fra Babylon og vende hjem til løfteslandet?
Jo, Herren hadde talt til profetene, og de løftene grep Daniel i tro.
De åpne vinduer er Guds løfter. Gjennom dem løftes ditt blikk og du ser mot det hjem Jesus har beredt for deg. Det du ser skaper en sang i ditt indre. Det er den himmelske lovsangen. En ganske alminnelig dag får en ny dimensjon. Når den er forbi tenker du på at den har brakt deg en dag nærmere målet.
De åpne vinduer mot Jerusalem fører velsignelse over deg.