Artikel nr 7 fra blad nr 4-2014
Emne: Bokklipp
Kristendommen må ikke relativiseres
Av C.- Skovgaard-Petersen

For kristendommen må ikke relativiseres. Ingenting står over, og ingenting står utenfor Guds vilje. Alt skal på troens grunn helliges ved Guds ord og bønn – også den bruken en gjør av faglige evner og faglige lover. Etter sitt vesen er kristendommen absolutt – absolutt i sin nådetilsigelse og absolutt i sitt lydighetskrav. Ja, dette er så sant at den ”kristendom” som ikke er absolutt, den er overhodet ikke kristendom. Hvis en derfor under påvirkning av sekularismens knastørre vind lar kristendommen skrumpe inn til en tro på syndenes forlatelse – uten at denne tro egger lydighetskravet mot Guds vilje og bønnen om Guds Ånd fram på alle livsområder, så er selve kristendommens livsrot inntørket og dens grokraft ødet. Og å kalle det at kirken forkynner eller bør forkynne et allestedsnærværende evangelium så en protesterer mot den oppfatning at livets mange enkeltområder bæres av en salighet som er kristendommen uvedkommende – å kalle slikt for ”overgrep” fra kristendommens side, er nettopp et alvorlig overgrep mot kristendommen.

Nei, det skal ikke lykkes på forhånd å slutte fred mot den utviklingen at kristendommen i salighetens navn kan manøvreres ut av flere eller færre av forskjellige livsområder og på det vis settes ned på linje med hvilke som helst annen relativ åndsmakt. Gud er i og over verden i enhver betydning. Intet livsområde kan unnvære hans velsignelse og hans Ånds veiledning. Sakkunnskapen sperrer ikke bønnen i Fadervår ute på noe livsområde – at Guds navn må helliges, Guds rike komme og Guds vilje skje. Også alt det som det forskes i og forhandles om, politiseres og administreres i, trenger til Guds bistand og skal stå Gud til regnskap. 

Galt er det når kristne mennesker i troens navn ikke respekterer ”sakkunnskapen” som en side av Guds eget skaperverk. Men verre er det når sakkunnskapen glemmer at alle livets lover, ja selve den faglige forskerevnen er gitt av livets Gud – og derfor også gitt til å tjene Gud og ikke til å fornekte hans navn i bare ”fagidioti”. 

Nei, kristelig sett kan en ikke rettferdiggjøre at de mange forskjellige livsområder løsrives fra kristendommen ved en henvisning til det fagliges ”selvstendighet”. Guds Ånd skal være i og over alt, også overalt det faglige og saklige. For den sekulariserte selvstendiggjørelse av det ene kulturområde etter det andre som vi er vitner til nå, bunner ikke i salighetens vesen, men i hjertenes løsrivelse fra evangeliets Gud. 

Det er gudløshetens lavine som ruller, selv når den dekker seg med saklighetens skinn. Og ett er sikkert: Et sekularisert evangelium kan aldri vinne en sekularisert slekt. 

(Fra boka ”De siste tider og det siste mål”, side 39-40)