”Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett”. (2 Tim 2,19)
Paulus sitt andre brev til sin unge venn og medarbeider Timoteus, er kalt for hans ”svanesang”. Brevet er hans åndelige testamente til sin arvtager Timoteus. Paulus og Timoteus hadde et nært forhold. Paulus hadde hjulpet han til å ta imot frelsen i Jesus Kristus. Derfor kalte han ham for sin ekte sønn i troen (1 Tim 1,2). Paulus hadde brukt sin unge venn i tjenesten for evangeliet. Timoteus hadde fått et kall fra Paulus om å bli i Efesus for å veilede de troende der (1 Tim 1,3), og Paulus bad han om å kjempe troens gode strid (1 Tim 1,18; 6,12).
I sitt åndelige testamente gir Paulus Timoteus en lang rekke med formaninger og oppmuntringer. Vi nevner disse: Han ber Timoteus om igjen å opptenne den Guds nådegave som er i ham ved hans håndspåleggelse (2 Tim 1,6), at han tar vare på den fagre skatten som er betrodd ham ved Den Hellige Ånd som bor i ham (2 Tim 1,14), at han blir sterk ved nåden i Kristus Jesus (2 Tim 2,1), at han lider ondt sammen med apostelen som en god Kristi Jesu stridsmann (2 Tim 2,3), at han kommer Jesus Kristus i hu. Han som er oppreist fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium (2 Tim 2,8), at han legger vinn på å kunne fremstille seg for Gud som en som, holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som på rett måte utdeler sannhetens ord (2 Tim 2,15), at han flyr fra ungdommens lyster og jager etter rettferdighet, tro, kjærlighet og fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte (2 Tim 2,22), at han viser fra seg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmål, for de føder bare strid (2 Tim 2,23), at han blir i det som han har lært av apostelen gjennom De hellige skriftene, som kan gjøre vis til frelse ved troen på Kristus Jesus (2 Tim 3,15), at han forkynner Ordet, er rede i tide og utide, overbeviser, irettesetter og trøster med all tålmodighet og lære og til sist formaner apostelen ham til å lide ondt, gjøre en evangelists gjerning og fullføre sin tjeneste (2 Tim 4,5). Alt dette var i sannhet et åndelig testamente!
Paulus vet at han er ved sin livsreises ende. Han er i fengsel og avventer tålmodig sin skjebne. Derfor skriver han senere i brevet: ”For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme” (4,6-8).
Timoteus må ha kjent på en frykt med tanken på at sin åndelige far og veileder, Paulus, snart skulle dø. Han ville bli etterlatt i en skremmende og faretruende verden. Slik kan vi se for oss at Timoteus kan ha tenkt, men i fortvilelsens stund ble trøsten uendelig dyrebar. Midt i alle de tankene som Timoteus må ha gjort seg, da han fikk det andre brevet fra Paulus sin hånd, lyder det med triumf: Men Guds faste grunnvoll står!
Hva menes med grunnvoll her? Begrepet grunnvoll blir brukt i ulike sammenhenger. Grunnvoll betyr det samme som fundament. I sin ytterste konsekvens er den treenige Gud med Faderen, Sønnen og Ånden den grunnvollen som vi bygger hele vårt liv og tro på: ”Når en storm farer fram, så er den ugudelige ikke mer. Men den rettferdige har en evig grunnvoll” (Ord 10,25). Den evige grunnvollen må her være Gud. I 1 Korinterbrev blir Jesus Kristus kalt for grunnvollen: ”For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus” (3,11). Han er den som har frelst oss med sitt dyrebare blod. Vi skal få bygge vårt liv som frelste syndere på hans sterke, trofaste og nådefulle person. Han er den eneste Frelser og eneste vei til Gud og det evige livet. Begrepet grunnvoll blir videre brukt om apostlenes og profetenes lære og forkynnelse: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv” (Ef 2,19-20).
I 2 Tim 2,19 er ordet grunnvoll brukt i en helt annet betydning enn den ovenfor. Her må Guds faste grunnvoll være Guds folk, eller menigheten av dem som virkelig hører Jesus Kristus til. Vi kan jo undres over dette. Kan forsamlingen av feilende og fallende syndere som er blitt frelst ved Jesu Kristi blod, bli kalt for Guds grunnvoll? Ja, ikke bare Guds grunnvoll, men Guds faste grunnvoll til og med! Ja, det kan den, og dette er et stort løfte og et stort evangelium. Det sier litt om hva Gud tenker om sitt folk! Men det sier enda mer om Gud, for det er Han som gjør sitt folk til en grunnvoll som skal bli stående. I 1 Tim 3,15 kalles Guds menighet for sannhetens støtte og grunnvoll! Sterke ord!
Beseglingen av grunnvollen har to inskripsjoner. Besegling betyr at grunnvollen har et eiendomsmerke. Det som er beseglet tilhører ham som satte seglet.
For det første står det at ”Herren kjenner sine”. Vår Far i himmelen vet hvem som hører ham til. Det er dem som Han har utvalgt seg til frelse ved troen på Jesus Kristus. De som kjenner Jesus, kjenner også Faderen. De som Herren kjenner, er de som følger den gode hyrden sin røst. Den gode hyrden er Jesus Kristus selv. ”Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene" (Joh 10,14).
Å kjenne Jesus Kristus, betyr å kjenne Jesu velgjerninger av personlig erfaring. Kort sagt å ha motta syndenes forlatelse ved troen på ham.
For det andre står det at ”Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!” Den som tror på Jesus er frelst fra et liv i synd og opprør mot Gud, og til et liv som skal leves til ære for Gud. Et ja til Jesus er et like stort nei til synden. En sann kristen vil bli drevet av Den Hellige Ånd til et hellig og gudfryktig liv. Jesus sa til kvinnen som var grepet på fersk gjerning i hor: ”Gå bort og synd ikke mer” (Joh 8,11)! Det er den nåde som er gitt oss til frelse, som skal oppdra oss, slik at vi ikke lenger vil synde mot Gud (Tit 2,11-12). Hva betyr det helt konkret? Det betyr at en kristen skal tenke på hva det kostet Jesus å frelse ham fra hans synder. Jesus måtte gi sitt liv og blod!
Følgelig skal den som blir fristet til å synde, se på Jesus og tenke på hva frelsesverket har kostet ham. Da vil den kristne ønske å avstå fra all urett.
Den store gleden og den store hemmeligheten er at denne menigheten vil bli stående helt til Jesus Kristus kommer igjen. Den er urokkelig! Menigheten er Guds faste grunnvoll. Jesus Kristus ga det verdensberømte løftet i Cæsarea Filippi til Peter og de andre apostlene: ”Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”. Klippen ved denne anledning var Peters bekjennelse om at Jesus er Messias, den levende Guds Sønn.
Jesus skal selv sørge for at hans menighet består. Hverken døden, djevelen, de onde åndene, Antikrist eller vrange og onde mennesker, skal få makt over dem som hører Jesus til.
Derfor skal du som hører Jesus til få lov til å virke for ham med ditt vitnesbyrd i tale, bønn og arbeid akkurat i år som i fjor!