Overskriften er hentet fra pasjonssalmen ”Hill deg, Frelser og forsoner”. Salmen er en oversettelse av Nicolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872).
Av kirkehistoriker Welle er Grundtvig kalt den største mann i Danmarks og hele Nordens kirkehistorie. Salmen vi har for oss her er en fri oversettelse av en latinsk hymne fra 1200-tallet, forfattet av Arnulf av Louvain. Teksten er fra de latinske hymner til Jesu lemmer. Av disse kan nevnes ”O hoved høyt forhånet”, ”Vær velsignet nådetrone” og vår salme (til Jesu føtter).
Det kan skrives mye om Grundtvigs liv, hans livskriser og livsverk. Hans liv var stormfullt og kampfullt. Men han regnes for en av Nordens største åndshøvdinger.
Salmediktningen var bare en del av hans allsidige engasjement og store arbeid. Men mange av hans salmer hører til det ypperste som finnes i evangelisk salmediktning.
Han er både de store høytiders, særlig pinsens, og den jevne hverdags sanger. Av sanger som brukes, kan vi liste opp disse:
”Kimer I klokker”, ”Et barn er født i Betlehem”, ”Krist sto opp av døde”, ”Påskemorgen slukker sorgen”, ”Den signede dag som vi nu ser”,” Apostlene satt i Jerusalem”, ”Fred til bot for bittert savn”, ”Kirken den er et gammelt hus”, ”Kjærlighet er lysets kilde” og ”Vidunderligst av alt på jord”.
Vår salme har også vært mye sunget. Og flere vers har ofte vært sitert i vitnesbyrd.
For min egen del har salmen betydd mye, siden jeg som ung ble oppmerksom på den.
Håper også den kan få betydning og være til åndelig hjelp for leserne.
| 1. Hill deg, Frelser og
forsoner! Verden deg med torner kroner, du det ser: jeg har i sinne Rosenkrans om kors å vinde, gi meg dertil mot og hell! |
5. Dog jeg tror: Av dine
vunder vell sprang ut til stort vidunder, mektig til hver sten å velte, til et isberg selv å smelte, til å tvette hjertet rent. |
| 2. Hva har deg hos Gud
bedrøvet og hva elsket du hos støvet at du ville alt oppgive for å holde oss i live, gi deg til oss fullt og helt? |
6. Derfor ber jeg deg med
tårer: Led den inn i mine årer, floden som kan klipper velte, floden som kan isberg smelte, som kan blodskyld tvette av! |
| 3. Kjærligheten,
hjertegløden sterkere var her enn døden. Du for vår skyld alt forsaker, og i lydighet du smaker korsets død i alles sted. |
7. Du som har deg selv meg
givet, la i deg meg elske livet, så for deg kun hjertet banker, så kun du i mine tanker er den dype sammenheng. |
| 4. Akk, nå føler jeg til
fulle hjertets hårdhet, hjertets kulde! Hva sprang ut av disse fjelle navnet verdt til å gjengjelde, Frelser, all din kjærlighet? |
8. Ja, jeg tror på korsets
gåte, gjør det, Frelser, av din nåde. Stå meg bi når fienden frister, rekk meg hånd når øyet brister, si: Vi går til Paradis! |