Skriften faller ikke sammen med mennesket syn og erkjennelse.
Den er et ubehagelig og kompromissløst korrektiv, både til våre tanker, ønsker og vår vilje. Vi er ikke av naturen i harmoni med Bibelen. Det var mennesket før syndefallet, men forliste sin skapte hellighet. Denne tragedie viser seg ikke minst i ulysten til å høre og følge Guds ord, men også i at en så lite evner det.
Å erkjenne seg til den vilje og frelse som er åpenbart i Den hellige skrift forutsetter omvendelse og gjenfødelse. Ingen er innstilt på Guds vilje uten at det er gitt ham som frelsesgave. Det er krevende å slutte seg til bibelerkjennelsen. For det forutsetter at en tar oppgjør med sin egen onde natur, sine tanker og lyster.
Mennesket gjør stadig opprør mot Guds vilje, slik den er uttrykt i Bibelens ord. Lærestridens dype årsak kommer av motviljen mot ”det som står skrevet”, både når det gjelder åpenbaringen om Gud, forsoningen/frelsen, og etikken/moralen. Sann omvendelse er kapitulasjon og overgivelse av enhver motstand mot det Gud har vist i sitt ord. De mange forsøk på å tolke bort eller fortie deler av Bibelen så den passer for egne tanker og holdninger, viser at en er kommet på kant med Guds åpenbaring.
Å gi Gud rett, ved å gi Bibelen medhold, er en krevende erkjennelse. Men åndskampen står om dette. Og den må skje i hjerte». ”For fra hjerte kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.” (Mat15,19) Vantroen og motstanden sitter dypt. Det er en hjerte- helbredelse som må til. For Gud vil ved frelsen skape nye mennesker med nye tanker, som fører ”til sannhets erkjennelse”, så en ”har sin lyst i Herrens lov”.
Men det hører med til den krevende erkjennelse, at en også bekjenner vantroens svik mot Skriftens tale. Å sanne årsaken til at en står Guds ord imot, er den nødvendige bekjennelse som må skje for å komme inn på frelsens og sannhetens vei. Hvis ikke, blir en i det mørke som vantroen mot Guds ord holder mennesket i.