Artikel nr 7 fra blad nr 3-2015
Emne: Bokklipp
Guds folk og den religiøse verden
Av Ludvig Hope

”Da skal himlenes rike være å likne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var dårlige og fem kloke.” (Mat 25,1-2) 

Slik skal det se ut i Guds rike på jorden i slutten av vår tidsalder. Alle sovner, både de sanne kristne og de som har mistet livet i Gud eller kanskje aldri eid det. Sammen går de og skal møte brudgommen. Og sovner alle som en. I så måte var alle så like at ingen kunne skille dem fra hverandre. Først da lyset fra brudgommen stråler imot dem i den mørke natt, får de fem se seg dåret.

For et rystende alvor det ligger i disse Jesu ord! 

Å gå sammen med sanne kristne og tro om seg selv at en er kristen, og så i siste øyeblikk, når alt er for sent, få høre at Herren ikke kjenner en – det er svært å tenke på. Etter hvert som det lir mot den dag da Kristus skal komme igjen, føres vi mot en slik tid. Guds folk vil mer og mer blande seg med den religiøse verden og rive ned grensesteinene som Gud har satt mellom omvendte og uomvendte. Denne samrøring vil stjele kraften fra Guds folk og binde dem i vannmakt og søvn. 

For en våken kristen skulle det være lett å se hvordan alt arbeider på å føre oss inn i denne tid. 

En trøst og et lys i denne mørke natt er det at søvn behøver ikke å være det samme som død. Har vi ikke mistet Den Hellige Ånd, så eier vi ennå pantet på vår arv, og Herren kjenner oss som sine. Gud være takk for denne trøst!

”Opp, opp på vakt av all din makt 
og våk med alle fromme! 
Våk og bed, har Jesus sagt, 
til I ser ham komme.” 

(Fra ”Et ord i dag” 23. september. A.s Lunde & Co.`s forlag. Bergen 1956)