”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.”
Vårt skyldbrev er fylt av anklager imot oss. Loven sier ikke bare hva vi skal gjøre. Den forteller oss også hvilke følger våre overtredelser får. Da får vi lære Gud å kjenne som forbannelsens Gud.
Loven og det fullkomne og fullstendige hører sammen. Når Guds hellighet ikke møter sitt eget vesen hos deg, snur han seg mot deg og knuser deg. Det er ute med deg, og du fortæres i møte med den levende Gud.
Alle de som har lovgjerninger, er under forbannelsen, sier Guds ord. Alle gjerningene roper anklagende mot deg. De er nemlig ikke kommet fra et hjerte som frykter og elsker Gud over alle ting. Loven anklager alt som er urent og delt i ditt innerste. Først bringer det deg til taushet. Så forbanner det deg.
Da du var i bunnløs nød, fant Gud en vei til din frelse. Ikke noe menneske var hans rådgiver. Det som ingen hadde tenkt eller kunne tenke, var i Guds hjerte før verden ble skapt. Du er frelst gjennom en utslettelse. Utslettelsen skjedde ved at gjeldsbrevet ble naglet til korset.
For vår tanke synes det å være umulig at noe kan forsvinne ved å bli spikret til et kors. Hemmeligheten ligger i ordet korset. Det er bare ett sted hvor synden kan forsvinne ved å bli spikret fast. Det er på korset.
Hele din syndegjeld overførte Gud på Jesus. Han ble gjort til synd. Så naglet Gud ham til korset. Det Abraham ble skånet for, måtte han selv gjøre. Gud slaktet sin Sønn, og i Jesu dødstime ble skyldbrevet utslettet.
Er det underlig at du elsker korset? Det minner deg stadig på at der så Gud ditt skyldbrev for siste gang. Der ble det tatt bort.
Når loven anklager meg, da svarer jeg: Du kjenner meg mye bedre enn jeg kjenner meg selv, og alt det du sier er sant. Men følg meg til Golgata. Se på korset og svar meg på dette spørsmålet: Kan du se mitt skyldbrev med alle anklagene mot meg?
Nei, det er ikke der. Gud har utslettet det. Han tok det bort da han naglet Jesus til korset.
(Oversatt fra dansk)