Artikel nr 7 fra blad nr 1-2016
Emne: Bokklip
Lydighet mot Guds ord

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Øivind Andersen

”For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp.” (Jer 29,11) 

Dette ordet gjelder mennesker som er i nød og trengsel fordi de er under Guds dom. Israel var bortført i fangenskap og hadde det vondt. De hadde vært troløse mot Guds ord og sviktet selve Guds åpenbaring til frelse. De hadde forlatt ham som er kilden til det evige liv. Og isteden hadde de prøvd å finne andre kilder for menneskelivet. (Jer 2,13). 

Men nå skal vi ikke tenke på Israel, men på oss selv! De er forbilde for oss til hvem de siste tider er kommet. (1 Kor 10, 11) 

Den farligste synd er den religiøse synd. Den består i at en forkaster Bibelen som Guds ord, eller i at en gjør Bibelen bare halvt troverdig. Og det fører med seg at en forkaster Gud selv og hans råd til frelse. 

Moralsk synd er vel også farlig. Den består i ulydighet mot Gud, ulydighet mot hans åpenbarte vilje i loven; svikt, utroskap og meget, meget annet. Men så lenge et menneske likevel lar Guds ord gjelde for seg, kan alt gjenopprettes. Da blir det omvendelse og tro på Jesus til frelse. Slik er det derimot ikke med den religiøse synd. Derfor fører den til dom og straff. 

Denne dom og straff henger truende over vårt norske folk i dag. 

Alle som tror på Guds ord, ser det. Og i stor nød fødes dette spørsmålet i vårt hjerte: hvordan kommer det til å gå med oss i fremtiden? 

På dette spørsmålet og i denne situasjon svarer Gud at hans tanker med oss i fremtiden ikke er til ulykke, men til fremtid og håp! Gud sender dommen og straffen for å redde oss fra det som verre er: den evige fortapelse. 

La oss da høre ham og vende om til ham! 

(Fra ”Ved kilden” 2. januar. Lunde Forlag Oslo 1977)