Artikel nr 4 fra blad nr 2-2016
Emne: Påske
Å holde påske med Jesus


Av C. Skovgaard-Petersen

”Mesteren sier: Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påske – ” (Mat 26,18) 

Det budskapet sendte Jesus den siste påsken han levde, til en mann i Jerusalem: ”Hos deg vil jeg holde påske.” De ordene sier også noe til oss. Det blir bare påske når Jesus selv holder påske med oss. Jesus i oss og Jesus med oss, det er det ene fornødne hver dag i året. Men på kirkens hellige dager kommer det særlig sterkt fram. En jul uten Jesus er meningsløs. En påske uten Jesus blir bare tomhet. Hva er skjærtorsdagsminnene, hvis ikke den levende Jesus gjør dem levende for oss? Hva er langfredagen hvis den ikke fører oss dypere inn i samfunn med hans lidelser? Hva er påskeberetningen, hvis ikke vi får en ny forvissning om at ”Jesus lever, graven brast”? – Nettopp som den oppstandne og levende Frelser vil Jesus holde påske med oss. 

Men vil holde påske med ham? Den mannen som fikk beskjeden om at Jesus ville holde påske hos ham, han var ikke sen om å få satt alt i stand til mottakelsen. Har vi samme sinn? Prøv å se! Og husk: det skulle gå en renselse forut for påsken. Det måtte ikke finnes noe surdeig eller noe urent i huset. Det var en renselse før Jesus kom, for at han selv kunne fullbyrde den egentlige renselse når han kom. Og slik er det ennå – så sant det er noe som heter å motta Jesus i et rent, det er: oppriktig hjerte. Lytt derfor til apostelens ord: ”Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! For vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød” (1 Kor 5,7-8). 

(Fra ”Livet under nåden” 1. april. Ansgar Forlag 1987)