Den store, hvite flokk å se som tusen berge full av sne 
Med skog omkring Av palmesving, For tronen hvem er de? 
Det er den helteskare som Fra verdens store trengsel kom 
Og har seg todd I Lammets blod Til himlens helligdom. 
Der holder de nå kirkegang Med uopphørlig jubelklang 
I høye kor, Hvor Gud han bor Blant alle englers sang. 

Her gikk de under stor forakt, Men se dem nå i deres prakt 
For tronen stå Med krone på I himlens prestedrakt! 
Sant er det, i så mangen nød En tårestrøm på kinnet fløt, 
Men Gud har dem Straks de kom hjem, Avtørret på sitt skjød. 
Fra syd og nord, fra øst og vest De samles til hans løvsalsfest, 
Og Lammet selv ved Livets elv Er både vert og gjest. 

Til lykke, kjempesamling, ja, Nå tusenfold til lykke da, 
At du alt her Fikk Jesus kjær Og slapp så vel herfra! 
Du har foraktet verdens trøst, Så lev da evig vel, og høst 
Hva du har sådd Med sukk og gråt, Blant tusen englers lyst! 
Oppløft din røst, slå palmetakt Og syng av himmelsk kraft og makt: 
Pris være deg Evindelig – Vår Gud og Lammet – sagt! 

(Sangboken nr. 854)