Artikel nr 5 fra blad nr 4-2016
Emne: Bladklipp
Hvor er Jesu Kristi kirke i alt dette?


Av Carl Fr. Wisløff

Den norske kirke er en sann Jesu Kristi kirke. Sånn blir det sagt. Vi har hørt det så mange ganger, og da må det vel være sant? 

Tiden er inne til å slå fast med ettertrykk: Jesu Kristi sanne kirke sier ikke annet enn det som Skriften sier. Om noen står fram med ubibelsk forkynnelse og lære, så taler de ikke på Jesu sanne kirkes vegne, om de aldri så mye er kledd i bispeskrud eller smykker seg med teologisk doktorgrad. 

Den sanne Jesu Kristi kirke er samfunnet av de troende hvor evangeliet blir forkynt rett og sakramentene forvaltet rettelig. Det sier vår Lutherske bekjennelse, Aug. VII. 

Den norske kirke er preget av læremessig forvirring. Vi kan bare tenke på spørsmålet om homofilt samliv. Hva Bibelen sier om denne sak, er helt på det rene. Les 1 Kor 6:9. aktivt homofilt samliv er klart fordømt. De som gjør slikt skal ikke arve Guds rike. Det er tilgivelse for alle synder, for den som vil omvende seg og tro på Jesus. Men den som vil være kristen kan ikke leve i slik synd. 

Men nå har vi biskoper som godt kan tenke seg å ordinere slike som lever i homofilt samliv. Og man snakker og skriver som om det dreier seg ”om to forskjellige oppfatninger” som begge har krav på respekt og anerkjennelse. 

Men Jesu Kristi kirke kan ikke godta og anerkjenne noe som er i strid med Skriftens klare ord.

I dagens virvar gjør det godt å lytte til det som Martin Luther har å si om Jesu Kristi sanne kirke. 

Luther var ikke glad i ordet ”kirke”. Han syntes det var ”et blindt, utydelig ord”. For når vi sier ”kirken”, da tenker vi lett på kirkehuset eller på det organiserte kirkesamfunn med alle dets ordninger og tjenestemenn. 

Men den sanne kirke er et samfunn av mennesker – slike som tror på Jesus og hører ham til. Hvor finner vi da den sanne Jesu Kristi kirke i våre dagers læremessige kaos? 

Den sanne kirke kjennes på at den taler som Guds ord taler. Luther sier: ”På erkekjetteren Arius’ tid, ”da det knapt var fem rettroende biskoper i hele kristenheten – hvor var kirken da?” Ikke der hvor det var makt og myndighet, men hos den forfulgte flokk som holdt seg til Guds ord. – Slik taler Luther. Det er verd å tenke på. 

Det er to slags kirker i verden, og Jesus sier at vi ikke skal godta den falske kirken, men holde oss til den som tror og forkynner slik Guds ord lærer. Slik sier Luther. 

Ingen menneskelige organisasjonsformer er i og for seg ufeilbarfrie. I vår norske kirke har vi også frie organisasjoner for misjon. La ingen innbille seg at disse uten videre er garantert bibeltro. Det norske kristenfolk trenger i høy å besinne seg på sitt forhold til Guds ord. Til enhver tid må vi prøve oss selv – om vi virkelig tror og lever etter det som Bibelen sier. Vi kan ikke leve på fedrenes bibeltroskap. Nå gjelder det oss selv. 

I dag er ”kirken” det store ord. Se til at du ikke blir ført vill av språkbruken. Det er bare Guds ord i Bibelen som har krav på vår ubetingede tro og lydighet.

(Dagen 27.06.1997)