Det vil ikke si å tro at han er død og oppstanden, ja, heller ikke at han er Gud med Faderen og har sin trone i himmelen, for det tror også både djevelen og paven.
Derimot tror jeg på ham når jeg tror at han er en nådig Gud for meg, at han har tatt bort mine synder, at han har forsonet meg med Faderen, så at mine synder er blitt hans, og hans rettferdighet min. Der denne tro finnes, der er et menneske godt og salig i Kristus, slik at ikke en gang den syndighet som ennå kleber ved kjød og blod, og som er nedarvet fra Adam, kan skade og fordømme ham. Derimot finnes det kun fortapelse og fordømmelse utenfor Kristus.
Dette må dog ikke mistydes som om det dermed var gitt frihet til å synde og tillatelse til å gjøre ondt. For da troen medfører syndsforlatelse, og Kristus trer til for å ta bort og utslette synden, så kan det menneske umulig være en troende kristen, det som vandrer trykt etter kjødets lyster og ligger i åpenbare synder uten bot og bedring. Der det føres et slikt ugudelig liv og levnet, der er nemlig heller ingen anger, men der det ingen anger er, der er det heller ingen syndsforlatelse, og altså heller ingen tro. For troen står alltid i forhold til den mottatte syndsforlatelse.
Den som derimot har troen med syndsforlatelsen, han følger ikke sine lyster, men strever mot synden og bekjemper den onde begjærlighet inntil hans forløsning omsider helt fullendes. Og selv om det ikke kan skje i dette liv, da det bestandig vedblir å klebe noen syndig, selv ved de aller helligste så har de troende dog den trøst at Kristi rettferdighet skjuler over all deres bristfeldighet. De skulle heller ikke drages til regnskap og fordømmes for denne, hvis de kun bevarer troen på Kristus, som Paulus også sier: ”Det finnes intet fordømmelig hos dem som er i Kristus Jesus, og som ikke vandrer etter kjødet. For de som tilhører Kristus, korsfester kjødet med dets lyster. Legemet er vel dødt i og med synden, men ånden er levende på grunn av rettferdiggjørelsen”.
Merkelige ord, at livet og døden bor sammen i et menneske. For Gud lever han i ånden, i legemet bærer han ennå syndens etterbyrd, men han dreper daglig synden ved hjelp av troen, og derfor skal den heller ikke skade ham.
(Utdrag fra Luthers boktekster, Frelsens olje side 461)