”Det er ingen som spør etter min sjel”. Sal 142,5 

Mot verdens siste dager skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Derfor vokser ensomheten på jorden. Mennesket har alltid kommet alene inn i verden og har gått alene ut av den. I de siste tider vil også tiden mellom fødsel og død være kjennetegnet av at det enkelte menneske er ensomt. 

Tidens store ideal er uavhengighet. Derfor blir alle bånd til andre brutt, - også kjærlighetens bånd. 

Mange kan i dag si: Ingen spør etter min sjel. Kanskje er det noen som bryr seg om hva du har å gi. Dersom det dreier seg om materiell rikdom, er det alltid interesse for å få del i den.

Men sjelen? Hvem bryr seg om den? 

Føler du deg ensom som en fugl på taket, kan du likevel aldri si at ingen spør etter din sjel. Selv om du syns at du i åndelig forstand er fattig som Lasarus utenfor den rikes dør, er det likevel én som våker over deg. Denne ene er Gud. 

Gud klarer seg selv, men samtidig trenger han deg. Han har bundet seg til deg i kjærlighet. Smerten over din ensomhet har han tatt inn over seg. Den er en del av ham. Hans hjerte finner ingen ro før han har fellesskap med deg. 

Lytt til Herren. Han taler til deg ved Ordet sitt. Det er så sterkt og mektig at det sprenger ensomheten. Det finnes nemlig ett sted hvor du aldri er ensom. Det er på frelsens evige grunn. Jesus har kjøpt deg til Gud ved å ofre sitt eget liv for deg. Derfor er Gud for deg. Han er på din side. Han er sammen med deg. 

La ham ikke stå utenfor. Da er du helt alene. Alene i livet. Alene i døden. Alene i dommen. Og så er det bare helvete igjen. 

Slipp Jesus inn i ditt hjerte! Han spør etter din sjel! ”I dag er nådens tid. I dag er Gud å finne.” 

(Fra ”Ett er nødvendig”. 8. november)