”La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg.” (Joh 14,1) 

Jesus trøstet sine disipler med at de ikke skulle forferdes, men tro på Gud Fader og hans enbårne Sønn, Jesus Kristus. Ikke bare til sine daværende disipler sa han dette, men til alle sine barn gjennom historien like til oss som lever i dag. 

Det er mange ting vi kan forferdes over i denne verden som ligger i det onde hvor ”denne verdens gud” gjør alt som han kan for å ryste verdens barn og føre dem til fall. 

I noen land forfølges de kristne, de blir diskriminert, anklaget for mange ting eller forfulgt, både psykisk og fysisk og fengslet. Ja, mange må også bøte med livet fordi de vil tilhøre og bekjenne Den treenige Guds navn. Den kristne kirke har ikke før opplevd så mange martyrer omkring i verden som i vår tid. Hver time drepes kristne på grunn av sin tro på Jesus Kristus. 

Andre steder opplever de kristne forføring på mange forskjellige og listige måter.”Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel” (2 Kor 11,14), for å prøve å lokke Guds barn til å si farvel til Herren Jesus Kristus. Dessverre så lykkes han mange ganger med sine forførende metoder. Mange får denne verden og ting i verden kjær og svikter Herren Jesus. Vi er i dag vitne til et stort frafall fra Herren. 

Gud skal ha takk at fremdeles er det en del som ikke har bøyd kne for ”Ba’al”, men som vil tjene Gud. Det er viktig at vi lever og ånder i Ordet og lar oss holde fast ved det samme som de første kristne gjorde: ”De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.” (Apg 2,42) 

Det er livsviktig at vi holder fast ved Guds hellige og inspirerte ord. Det er Den treenige Gud som taler til oss gjennom sitt ord. Det er Guds Hellige Ånd som er Bibelens egentlige forfatter. Han brukte profeter, apostler og andre til å bringe Ordet i et menneskelig språk. Følgelig må vi la Ordet dømme oss og ikke som i moderne teologi, som ved hjelp av den historisk kritiske metode opptrer som dommer og herre over Skriften. 

Dette har fått forskjellige utslag både på det dogmatiske og etiske området. Noen vil ikke godta Bibelens lære om Jesus Kristus, men danner seg sin egen kristus som ikke kan frelse. Andre fornekter Jesu Kristi forsoning, og noen forkaster Bibelens lære om fortapelsen.

På det etiske område har mange gjort opprør mot Guds bud. Vi kan for eksempel tenke på abort (fosterdrap) og ”enkjønnet ekteskap”.

Thoralf Gilbrant skriver blant annet om abort: ”I Guds øyne er livet hellig og ukrenkelig. Mennesker er skapt i Guds billede, og den som forgriper seg på menneskelivet, rammes uvegerlig av Guds dom. ”En manndraper har ikke evig liv i seg.”(1 Joh 3,15) Og manndraperens sted skal være sjøen som brenner med ild og svovel, (Åp 21,8). Den morder som ikke omvender seg og gjør alvorlig bot for sin ugjerning, går evig fortapt.

Ingen mordgjerning er vel mer opprørende og avskyelig enn mord på disse som står en nær, og på slike som er hjelpeløse. Derfor er fostermord en av de mest redselsfulle ugjerninger et menneske kan begå. Dette å søke opp det lille barnet i morslivet for å drepe det er en uhyggelig, planlagt udåd i Guds øyne.” (Fra ”Tidens tegn” Del 1)

Når det gjelder ”enkjønnet ekteskap”, så vedtok Stortinget i 2009 den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven. På Kirkemøtet i april 2016 vedtok flertallet av delegatene at det skulle utarbeides liturgi for ”enkjønnet ekteskap” i 2017. Med andre ord vedtok Kirkemøtet å gå imot Guds hellige ord. Det er synd og opprør mot Den treenige Gud. Kirkemøtet kunne ikke argumentere ut fra Bibelen for dette nye synet, tvert imot sier Skriften at homofile forhold er ”skammelig utukt” (Rom 1,27) og at de som lever på den måten ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9-10). Til tross for at Skriften er entydig og klar i dette spørsmålet, så vedtok Kirkemøtet at det skal utarbeides liturgi for ”enkjønnet ekteskap”. Det er opprør mot Den treenige Gud og hans livslover for menneskene.

Hans Erik Nissen sier: ”Mange går evig fortapt, fordi de ikke ville adlyde Gud. Å ringeakte Guds bud er det samme som å ringeakte Gud selv. Guds bud er Guds vilje, og den kan en kristen ikke bare følge når han finner budet rimelig. Guds bud er ikke forslag, men Guds levende ord. Er ikke loven alvor for deg, er ikke nåden det heller.” (Fra ”Ett er nødvendig” 24. november). (Se Joh 14,15,21; 1 Joh 5,3!) 

Følgelig må vi rope ut og advare alle som gjør opprør mot Guds bud, det vil si Guds vilje. For på dommens dag skal bøkene bli åpnet hvor den enkeltes gjerninger er nedskrevet. Da gjelder det om at vårt navn er skrevet i Livets bok, hos Lammet. 

Men du som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus trenger ikke være redd eller bli forferdet. For Jesus vil føre oss ”frelst over fjorden.” 

La oss imidlertid, mens vi venter på Herrens komme, legge vekt på samfunnet med andre troende, trøste og be for hverandre og ta del i Herrens nattverd til syndenes forlatelse og evig liv. For snart er stedet, som Jesus skal gjøre i stand for oss, ferdig i Guds himmel, og da kommer Jesus igjen for å hente sine. La oss se fram til den dagen og glede oss over det sangeren uttrykker på denne måten: 

”Tenk, når de skinnende porter Åpnes for bruden engang! 
Tenk, når vår Frelser oss favner Hjemme blant englenes sang!”
Da skal vi få synge Lammets pris i evigheten lang.