Artikel nr 01 fra blad nr 2-2017
Emne: Påske
En ny og levende vei til helligdommen


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Olav Hermod Kydland

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus.” (Heb 10,19-21)

Gud skal ha takk for at Jesus har innviet en ny og levende vei inn til den himmelske helligdom. Det har ikke vært noen åpen vei siden menneskehetens representant, Adam, falt i synd og dermed forårsaket skilsmisse mellom Gud og menneske. Gud er hellig og rettferdig. Han tolererer ikke synd. Veien til Gud ble stengt, men Gud ga et løfte om frelse. 

Gud sa til slangen: ”Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl” (1 Mos 3, 15). Løfte om frelse ble gitt på syndefallets dag. På Golgata ble Satans hode knust, og Jesu hæl ble knust.

GT er en frelseshistorie. Gud kalte Abraham fra Ur i Kaldea til Kana`ans land. Gud sa til Abraham (1 Mos 12,3):”Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.” Velsignelsen skulle komme fra én i Abrahams ætt. 

De forskjellige ofringene var en påminnelse for Israel i den gamle pakt om deres synd og misgjerninger overfor Den hellige Gud.

På den store forsoningsdagen skulle ypperstepresten gå inn i Det aller helligste og gjøre soning for seg og folket (3 Mos 16). Dette viser fram til Jesu offer på Golgata. 

Hva er det som gjør soning? Vi leser i 3 Mos 17,11: ”For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler. For blodet er i det som gjør soning, fordi sjelen er i det.”

Aron skulle først føre fram sin egen syndeofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus (3 Mos 16,6). Deretter skulle han ta to geitebukker og kaste lodd om dem. Den ene som ved loddkasting tilfalt Herren, den skulle Aron ofre til syndoffer. Den andre skulle stilles levende fram for Herrens åsyn, ”for at det skal gjøres soning ved den, og så skal den slippes løs for å sendes ut i ørkenen”(v. 10). 

Det hebraiske ord for ”sone” (”kafar”) betyr ”dekke over noe” (”skjule”) Folkets synd ble dekket over, den ble skjult av offerdyrets blod på nådestolen. Bukken måtte late livet for at folket skulle få leve, en stedfortredende død. 

Ypperstepresten la begge sine hender på hode til den levende bukken og bekjente over den alle Israels misgjerninger og synder. Bukken bar så alle folkets misgjerninger med seg ut i villmarken (ørkenen), hvor den skulle slippes løs (se 3 Mos 16,21-22). Her ser vi også stedfortredertanken. Bukken skulle bære hele syndebyrden langt bort fra menigheten som da følgelig ble fri og uten skyld. 

I den gamle pakt åpenbarte Gud seg i Tabernaklet. I Joh 1,14 leser vi: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Jesus, Ordet, ble menneske og slo opp sitt telt. Det viser tilbake til Tabernaklet der Gud åpenbarte seg før. Nå åpenbarer han seg ved Sønnen, Jesus Kristus.

Jesus kom for å ta all verden synd og skyld på seg. Hva kostet det å kjøpe menneskene fri? Apostelen Peter skriver: ”For dere vet at det ikke var med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” (1 Pet 1,18-19). 

Jesus, Guds Sønn og menneskesønnen, den ene rettferdige og hellige bar alle synder opp på korset. Alle synder som var gjort fra Adam av til det siste menneske som lever og ånder på jord, tok Jesus på seg. Han ble gjort til synd for hele menneskeslekten, ja for meg og deg. Derfor døde han der for mine og dine synder, ja, for hele verdens synder og fant en evig forløsning. 

Jesus smakte døden, ikke for seg selv, men for hele menneskeheten. Da Jesus døde skjedde det noe ufattelig stort som det fortelles om i Matt 27,51:”Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv og klippene revnet.” Forhenget er et symbol på den skillemur som synden hadde reist mellom Den hellige Gud og det syndige menneske. Men Kristus ble gjort til synd for vår skyld slik at han skulle forsone menneskeheten med Gud ved sitt offer. (2 Kor 5,19-21). 

Da Jesus smakte døden for menneskeheten, revnet forhenget i templet, og Jesus gikk med sitt eget blod inn i den himmelske helligdom og åpnet en ny og levende vei for alle troende som vil gå inn i helligdommen. 

Denne nye og levende vei går gjennom forhenget, det er Jesu kjød. Det vil si gjennom Jesu legemet. Gud fordømte synden i kjødet (Rom 8,3). Veien ble åpnet da Jesus tok bort verdens synd og skyld ved å utgyte sitt blod til soning da han utbrøt: ”Det er fullbrakt!” og døde. (Joh 19,30). 

Samtidig revnet forhenget og dermed var veien åpnet til den himmelske helligdom. Jesus har selv innviet den nye og levende veien med sitt eget blod. Den er ny siden Jesus har åpnet den ved sin død, og den fører til evig liv. Den er levende, for den leder til kilden for vårt åndelige liv, til Gud selv. 

Påskens budskap dreier seg om Jesu Kristi forsoning og den nye og levende veien til den himmelske helligdom. Veien til Guds evige rike er fremdeles åpen for enhver botferdig synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus.