”Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse”.(Rom 4, 25) 

Påskedag hendte den største begivenhet i vår verdens historie. 

Levendegjort i ånd bryter Jesus dødsrikets porter og åpner vei fra dødens mørke dal til livets lyse land.

Dødens velde er nå brutt. Også legemet må dødskreftene levere tilbake. 

Det var det som skjedde på påskedag, da Jesu legeme ble oppreist av graven. 

Dette er stort. 

Men påskens evangelium inneholder et enda herligere budskap til oss som ikke bare er dødsmerkede mennesker, men også dødsdømte forbrytere. Det forkynner oss at Kristi legemlige oppstandelse er Guds egenhendige underskrift på den benådning som Jesus ansøkte om for oss. 

Da Gud lukket Jesus ut gjennom dødsrikets porter og reiste hans legeme av graven, da gjorde han vitterlig for himmel og jord, og helvete med, at han godkjente det oppgjør med slekten som ble avsluttet med Jesu død. Derfor sier apostelen: ”Oppreist til vår rettferdiggjørelse”. 

Og dette er påskens gladeste bud: Min frifinnelse ligger ferdig og venter med Guds egen underskrift fra påskedags morgen. 

Stiller jeg meg under Kristi kors, så leser jeg mitt skyldbrev, men ser at det er overført på min Frelser. 

I hans åpne grav finner jeg da igjen som mitt gudgitte bevis for at Jesus har betalt for meg, så jeg er fri. 

Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hva mere er, som også er oppstanden! Halleluja 

(Fra ”Daglig fornyelse” 16. april, Sambåndet forlag 1994)