Artikel nr 02 fra blad nr 4-2017
Emne: Andakt
Tilgitt!


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Hans Erik Nissen

”Jeg vil stå opp og gå til min far”

La oss tenke at den fortapte sønnen hadde valgt en annen mulighet. Han hadde bestemt seg for å begynne et nytt liv i det fremmede landet. Med troskap og dyktighet hadde han passet på grisene, og det hadde ført til at han ble forfremmet. Fem år etterpå var han ikke til å kjenne igjen. Tiden som grisepasser var over. Nå hadde han fått en lederstilling, var gift og hadde fått et barn. 

Nå hadde han hatt fremgang i livet sitt, og dermed gjenvunnet noe av sin selvrespekt. Men det var noe som kastet skygger over livet hans, han hadde ikke gjort opp med sin far. 

Du er vel ikke en av de kristne der kristendommen består i at du har begynt et nytt liv? Den kristendommen er et fryktelig bedrag, du tror at du er på vei mot himlen, mens du stille og rolig fortsetter din vei til helvete. Når regnskapets store dag kommer, blir det klart for deg at din kristendom mangler det grunnleggende. Du er ikke blitt forlikt med Gud. 

Dersom synderen ikke får et møte med Jesus, så er han fortapt og går fortapt selv om han prøver aldri så mye på å forbedre seg. Akkurat slik var det for den fortapte sønnen som fant hjem. Du må hele tiden leve av Gud Faders nåde, som en fortapt synder som får alt for intet. Hvis du ikke gjør det, glir du umerkelig inn på selvforbedringens vei, og tyngdepunktet blir flyttet. Du blir mer opptatt av deg selv enn av Jesus. Ordet om korset mister sin kraft. 

Da ligner du mer og mer på den eldste sønnen. Han var hos sin far, men hjertet var langt fra ham. 

Hver dag må du gå til din Far. Du må finne ham slik som den fortapte sønnen fant inn til nåden. Du må forlikes med Gud. Du må finne ham på blodets grunn. Det skjer i brennpunktet der Jesus døde for dine synder. Det er soningsstedet der Guds vrede og hans kjærlighet er som to linjer som krysser hverandre i et kors. 

(Oversatt fra dansk)