Onde ånder/demoner på ferde i Norge i dag

Av Axel Lundholm Saxe

Det er en villfarelse å benekte onde ånders/demoners eksistens

De fleste av oss har vel ikke vært ute for mennesker som var direkte besatt av onde ånder eller demoner. Det kan virke temmelig skremmende bare å lese om dette i Ny Testamente, men enda verre er det nok å møte det i virkeligheten. Hvorfor forekommer demonbesettelse så forholdsvis sjeldent her på våre breddegrader?

Noen vil nok peke på det faktum at flertallet av befolkningen her i Norge fortsatt er døpte mennesker, og at dette hindrer de onde ånder i å kunne drive sitt spill i særlig stor utstrekning. Jeg tror ikke det er slik, det henger i sammen. Saken er nok snarere den, at Den Onde / Satan / Djevelen har forskjellige strategier til forskjellige tider og på forskjellige steder.

For Djevelen er en ”tusenkunstner”, som Luther sa. Den store forfatteren C.S. Lewis skildret i boken ”Djevelen dypper pennen” hvordan en høyerestående djevel veileder en av de yngre djevler om hvordan han strategisk skulle gå frem for å lykkes med å friste et menneske til fall. Blant annet omtaler han den strategiske betydningen av at mennesker i vår kultur ikke tror det finnes noen Djevel, det vil si en ond, personlig makt som aktivt står imot og motarbeider Guds vilje. Dette gir ifølge boken Djevelen en strategisk fordel i hans forførelse av mennesker, slik at han i vår kultur helst unngår spektakulære fenomener som besettelse av onde ånder, fordi slike ting lett vil kunne få mennesker til å bli oppmerksomme på hans eksistens.

For som Lewis skriver i nevnte bok, så er det to like store og absolutt motsatte villfarelser vi mennesker kan skjule oss bak når det gjelder onde ånder eller demoner. Den ene er å la være å tro på at de eksisterer, og den andre er å tro på dem og så føle en overdreven og usunn interesse for dem. Det siste nikker vi sikkert umiddelbart bekreftende til, men de fleste av oss tenker kanskje ikke så mye over at det faktisk er en like stor villfarelse å benekte onde ånders eksistens!

Er Djevelens strategi hos oss ”kollektiv besettelse”?

Når det gjelder dette med Djevelens strategi her hos oss, så var den avdøde danske forfatteren Poul Hoffmann inne på den tanke at det har skjedd en form for ”kollektiv besettelse” av vår kultur. Et sitat fra hans bok ”Åndenes kamp” (Lunde forlag 2000, s. 105):

”Kurt Koch (avdød tysk, luthersk teolog, som i følge Poul Hoffmann ”var en av nyere tids betydeligste kjennere av hele det okkulte spektrum, sjelesørger for utallige okkulte belastede mennesker og forfatter av en lang rekke bøker på området”) ramser opp en rekke symptomer på stor demonisk belastning eller rett ut besettelse, som arter seg temmelig likt fra tilfelle til tilfelle. Det er iøynefallende at hvert enkelt av disse symptomene er karakteristiske trekk for vårt avkristnede samfunn som helhet. Det dreier seg i første rekke om motviljen mot, eller den regulære skrekken for alt som har med bibelsk kristendom å gjøre, da særlig de irrasjonelle blokkeringene som oppstår overfor bibellesning og bønn. I tillegg kommer hangen til banning og blasfemi, seksuelle utskeielser og perversjoner, henfallenhet til alkohol og andre rusmidler, samt tilbøyelighetene til raserianfall og voldshandlinger. Mørkemaktenes infiltrasjon i den ”etter-kristne” verden har karakter av en veritabel besettelse.”

I den samme boken, skriver Hoffmann også (s. 19-20):

”Det går en storm av demoner over jorden, sinnene forgiftes, verden fordjevles. Det kommer ikke for dagen bare ved okkultismens og satanismens frammarsj; utallige fenomener som ofte ikke synes å ha noe med hverandre å gjøre, er enkeltheter i det samme helhetsbilde. Jeg - dyrkelse, vold og splatter, pornografi, hor og promiskuitet, narkomani, alkoholisme og selvmord, – det er ikke tale om isolerte åndelig syke celler i verdensorganismen. Det er hele organismen som er syk, infisert av det sataniske. Reinkarnasjonstroen og renessansen for alt slags gammelt hedenskap (mye av det har fått det nøytraliserende navnet ”nyreligiøsitet”), forbrytersamfunnets hurtige vekst under avmektige politikere og myndigheter, nedbrytingen av ekteskapet og familien, og dermed av kjærlighetens kraftsenter i verden – inspirasjonen bak alt dette er den samme. Det er sider av samme sak når sykehusene stilles til disposisjon for drap på barn i mors liv … når mediene koker av vrengebilder av Israel og bibeltro kristendom … når darwinismen og den såkalt historisk-kritiske bibelforskning nesten har fått totalt monopol i undervisningssystemet, enda deres postulerte vitenskapelige basis ofte nærmer seg det parodiske og deres sosiale virkning er som Svartedøden …”

Ond ånd bak velsignelsen av synd i Den norske kirke

Sitt foreløpige klimaks har denne kollektive besettelsen fått her i Norge med vedtaket om at homoseksuelle skal kunne vies i kirken. Men den onde ånden som inspirerte til dette vedtaket får nok dessverre snart følge av flere onde ånder. I Vårt Land av?14. mars var det et lengre innlegg av lederen for PolyNorge under overskriften: ”Derfor bør flergifte tillates”, og med følgende inngress: ”Flergifte har en plass i et varmt og inkluderende samfunn, der også polyamorøse mennesker har rett til å elske å ekte.”

De onde åndene er en virkelighet og driver sitt forferdelige spill også her på våre breddegrader! Selvsagt gjør de det, selv om strategien deres her hos oss kanskje ikke er helt den samme som den var på Jesu tid (eller som den nok ennå er i dag på andre plasser i verden, for eksempel noen steder i Afrika, der man oftere enn her vil kunne møte enkeltmennesker som er besatt av onde ånder). Derfor gjelder apostelens ord i Ef. 6,12 også her hos oss i dag: ”For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.”

Er det onde ånder som prøver å ødelegge for vekkelseskampanje?

Jeg kan i den forbindelse ikke la være med å spørre om det kanskje kan være onde ånder som forsøker å ødelegge for den planlagte vekkelseskampanjen med Franklin Graham her til høsten? En av de kristenlederne som har trukket seg fra kampanjen viser til Grahams uttalelse på Facebook om at ”hver muslim som kommer inn i landet, kan bli radikalisert og kan drepe for å ære religionen sin og Muhammed”.

Men det kan jo ikke herske tvil om at religionen islam står imot kristendommen, ja, er direkte antikristelig, og som Johannes Kleppa skrev i et ”Innspel” i Dagen 16. mars (”Ja til Graham-aksjonen”): ”Ut frå Koranen, islamsk lære generelt, islams historie som ”sverdets religion” og den dagsaktuelle situasjonen, skal det være vanskelig å tilbakevise realitetene i Grahams uttalelse om at enhver muslim kan bli radikalisert osv.”

Ved å trekke seg fra den planlagte vekkelseskampanjen har disse kristenlederne derfor satt seg doms over Graham som evangelist, uten at de slik jeg ser det, har skikkelig grunnlag i Guds ord for dette.

Onde ånder bak fornektelsen av syndefallet / arvesynden

Tausheten til disse kristenlederne i andre spørsmål av åndelig sett langt større betydning enn Grahams islam-politiske uttalelser, er talende. For hvor er den klare røsten fra dem når det gjelder den fornektelsen av blant annet syndefallets historisitet og arvesynden som kommer til uttrykk i den høyaktuelle boken av Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik: ”Evolusjon eller kristen tro – Ja takk, begge deler”?

Slik Odd Sverre Hove skrev i Dagen 17. mars (i en utleggelse av søndagens tekst), så er alle mennesker med arvesynd i virkeligheten Satans eiendom, men Jesus har (ved dåp og tro) satt oss fri. Benektelse av syndefallets historisitet og arvesynden fører derfor lett til, at man heller ikke anerkjenner eksistensen av en ond, personlig makt som aktivt står imot og motarbeider Guds vilje.

Enhver omtale av Den Onde / Djevelen / Satan glimrer således ved sitt fravær når Davidsen & Søvik i nevnte bok skal gi en fremstilling av kristendommen i lys av evolusjonslæren. De bruker bare upersonlige uttrykk som ”det ondes problem” eller ”ondskapen”, og det kan neppe være tvil om at dette har sammenheng med deres påstand om at ”en bokstavelig tolkning av Adam- og Eva-fortellingen er … en dårlig løsning på det ondes problem” (s. 170). De viser til kirkefaren Augustin som belegg for å avvise en slik bokstavelig tolkning av skapelses- og syndefallsberetningene i 1 Mos 1-3, men Augustin var ingen apostel. Og det er ikke vanskelig å finne belegg i Ny Testamente for at både vår Herre Jesus og apostelen Paulus med flere tok disse beretningene helt bokstavelig!

Som Poul Hoffmann var inne på i det stykket jeg siterte, så er det en sammenheng mellom alle disse djevelske angrep, som vi opplever i og omkring oss. Én villfarelse fører lett andre med seg at vi setter evolusjonslæren over Skriften, fører lett til benektelse av både syndefallet / arvesynden og av Djevelens eksistens som en ond, personlig makt som aktivt står imot Gud og motarbeider hans vilje. Og husk i denne sammenheng på hvordan C.S. Lewis omtalte dette siste (å tro at demoner ikke eksisterer) som en like stor villfarelse som det å ha en overdreven og usunn interesse for demoner!

Å ta vare på Guds ord uavkortet verner mot Djevelens angrep

Vi skal derfor høre og ta vare også på det som Guds ord har å si oss om onde ånder og demoner. Bare det å ta vare på Guds ord uavkortet vil kunne bevare oss fra å havne i den ondes klør, fordi ”huset vårt” da ikke står ”tomt”, men blir fylt av Den Hellige Ånd og kraft (jf. Luk 11,24-28)! Da er besettelse umulig, slik Odd Sverre Hove også skrev i sin utleggelse av søndagens tekst i Dagen 17. mars 2017.

Det er for å hjelpe oss med å høre og å ta vare på Guds ord at Stiftelsen På Bibelens Grunn ble til i sin tid, og det er derfor foreningen SKAPER nå har blitt dannet. Men for hver enkelt av oss gjelder det at vi må være med til ”å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige” (Jud v. 3). For som Jesus sier: ”Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.” (Luk 14,23).

For alle sanne troende vil dette bety at vi aktivt må stå imot den onde ånd som har tatt makten i både bispe- og kirkemøte i Den norske kirke. Det er imidlertid ikke alltid så lett for den enkelte å vite hva dette innebærer i forhold til den situasjonen som man befinner seg i lokalt. Skal jeg melde meg ut av Den norske kirke eller skal jeg eller bli værende i klar opposisjon til bispe- og kirkemøte? Her kan det kanskje hjelpe og tenke på Jesu ord om at et hus som har kommet i strid med seg selv, ikke vil kunne bestå (Luk 11,17). For Den norske kirke er jo i dag et hus i strid med seg selv, og dermed vil den ifølge vår Herre Jesus selv nødvendigvis gå til grunne. Hva kan det da tjene til å fortsette med å bygge på dette huset?