”For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.”

Budskapet om Jesu Kristi forsoning er det viktigste budskap som har lydd og lyder blant mennesker, både i tidligere tider og i dag. Dette herlige budskap finner vi ikke i noen religioner, ideologier eller i ulike livssyn eller verdens anskuelser. Bare i Den hellige Skrift åpenbarer Den treenige Gud seg for sin ypperste skapning, mennesket, ved sine profeter, ved sin Sønn og sine apostler. 

Det er en historisk kjensgjerning at Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, døde til fastsatt tid på Golgata kors. Det er ikke noe eventyr eller myte, det skjedde nemlig på et bestemt sted til en fastsatt tid. 

Apostelen Paulus sier: ”Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser, …” (2 Kor 5,19) Denne forlikelsen eller forsoningen er det største og viktigste som har skjedd i historien. Kan en tenke seg noen større og viktigere gjerning enn at Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv! Og denne forsoning har evighetsbetydning for alle mennesker. Enten negativt at forsoningen avvises og forkastes med dens konsekvenser for evigheten, eller positivt at den enkelte tar imot Jesu Kristi forsoning til evig herlighet og glede i det nye Jerusalem. 

Guds ord sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.” (2 Kor 5,21) Jesus var rettferdig. Ingen andre enn Den treenige Gud er rettferdig i egentlig forstand. Jesus tiltaler Gud som: ”Rettferdige Fader!” (Joh 17,25)

Jesus er også rettferdig. ”Den rettferdige” var en velskjent betegnelse på Messias blant jødene. I Jes 53,11 kalles Messias ”den rettferdige, min tjener.” Benevnelsen ”den rettferdige” bruker også apostelen Peter om Jesus. (Apg 3,14) Apostelen Johannes skriver: ”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.” (1 Joh 2,1) 

Jesus var den rettferdige som led og døde for de urettferdige. Hvem er de urettferdige? Det er Adams falne slekt. Vår representant, Adam, syndet og følgelig falt hele menneskeslekten i synd. Alle er født med arvesynd, og den enkelte synder daglig. Med andre ord: Alle mennesker står skyldige for Gud. De er urettferdige og står overfor en hellig Gud som ikke tåler synd. 

Men Jesus, den rettferdige, var uten synd selv om han ble prøvd i alt i likhet med andre mennesker. (Heb). Han tok alle verdens synder på seg og sonet dem på Golgata kors. Siden syndens lønn er døden, døde Jesus for oss mennesker, en stedfortredende død. Det var jeg og du som skulle ha dødt, for vi er syndere, men så gikk Jesus i døden for oss og alle andre mennesker. Paulus sier: ”En er død for alle, og derved har de alle dødd”. (2 Kor 5,14 b) Jesus som den siste Adam døde for hele menneskeslekten, fra det første menneske som levde på jord til det siste som kommer til å leve på denne jord. Det er et herlig budskap som må forkynnes for alle mennesker på jord. 

Hvordan kan så Gud være rettferdig når han tilgir synder? Den hellige Gud kunne ikke tilgi synde uten videre. Synden måtte sones. Men bare Guds egen Sønn, sann Gud og sant menneske, som var uten synd, kunne og ville sone verdens synder. Derfor ble Guds vrede over verdens synder utøst over Jesus Kristus som døde for alle mennesker for å føre oss fram til Gud. Det vil si at vi skulle få samfunn med Gud. 

Apostelen Paulus sier: ”Men nå er Guds rettferdighet som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – for det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort av intet(uforskyldt) av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.” (Rom 3,21-26) 

Det er en sannhet og virkelighet at Gud ved sin gjerning viser seg som rettferdig og samtidig rettferdiggjør den som tar imot Jesu Kristi tilveiebrakte frelse. Hver den som tar imot frelsen, blir samtidig født på ny og får et nytt liv som ved Guds nåde og vilje, skal leves i samfunnet med Jesus Kristus til Gud henter den enkelte hjem. 

Vi var tidligere døde i våre synder og misgjerninger, men nå er hver enkelt som har tatt imot Jesus, oppreist med Kristus. Derfor oppfordrer apostelen oss om å søke ”det som er der oppe der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.” (Kol 3,1) La oss derfor vende vårt sinn opp til han!

Sangeren sier det på denne måten: 

Vær du mitt skjold, min bue. Når jeg min avskjed tar. 
La meg ditt åsyn skue Som det på korset var. 
La dette syn meg binde Til deg i takk og tro. 
Så skal jeg seier vinne, Og du gjør døden god. 

Jeg takker deg av hjerte. Fra dypet av min sjel, 
Min frelser, for din smerte, Du ville meg så vel! 
Jeg ber, o Jesu Kriste, Ved troen hold du meg; 
Når øynene vil briste, Da la meg dø i deg! 

(Nr 672 v. 6 og 7 i Sangboken)