En kveld satt jeg på et enkelt arabisk hotell på Oljeberget i Jerusalem og kom da i samtale med noen av de unge guttene på hotellet. Alltid var de på plass fra tidlig morgen til sent på kveld. De slet på bagasje. De ordnet rommene og vasket gangene. Snart ropte det på dem fra den ene kant, og snart fra en annen. Lønnen var dårlig. Men alltid hadde de et smil med: «You are welcome, Sir!» 

Slik lød deres vennlige svar når de ble bedt om en tjeneste. 

«Jeg er en kristen» sa en av dem en kveld, «og det er han også» fortsatte han og pekte på en av kameratene som het David. Da tok David selv ordet: «Gud hjelper meg. Jeg har Jesus i mitt hjerte. Når jeg nå får fri kl.01 i natt, går jeg bort til kirken for å be. Jeg skal også be for deg! Gud hjelper meg» fikk David sagt mens popmusikken drønnet videre fra høyttaleren. 

Hva er egentlig pinse, høytiden vi nå feirer? Pinse er det under som skjer når Det nye testamentes Jesus blir den bærende virkelighet midt i menneskets alminnelige hverdag. Det den unge, fattige arabiske gutten på hotellet jevnt og greit uttrykte med ordene: «Jesus bor i mitt hjerte. Han hjelper meg!» Og så føyde han til et «Halleluja». Og det betyr jo: «Lovpris Herren!» 

Det er nøyaktig det Jesus selv uttrykker i dagens tekst: «Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere» (v18). Det er pinsens under. Det skjer når Han står for oss i sin herlighet: 

Herren, vil tilbede, Gud den elskelige, 
som oss vil innlede i sin Faders rike. 

«Vi så hans herlighet» sier apostelen Johannes med henblikk på alt det disiplene fikk lov å oppleve i samfunnet med sin Mester, «en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14). 

Den herlighet er heldigvis ikke slutt. Den var ikke bare for disiplene. Den er bestemt for deg og meg, ja for alle mennesker. Det gjelder alle når Jesus sier: «Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere». 

Pinsens innhold er: Jesu Kristi herlighet, full av nåde og sannhet. Og når den herlighet går opp for et menneske, blir livet forandret. Ja, da blir vi selv båret gjennom alt. «Jesus hjelper meg,» sa gutten på hotellet. Han fikk hjelp til å slite på de tunge kofferter, hjelp til å stå tidlig opp og hjelp til å holde ut på natten. Hjelp til å bevare humøret og smilet. 

Kan du si det samme med undring, glede og takk: «Jesus hjelper meg»? Eller ble det kanskje vanskelig for deg? Jeg kunne også spørre: Har du noen gang opplevd pinsens under og glede? Det er i alle fall også tiltenkt deg, for Jesu løfte gjelder fortsatt: «Jeg vil ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere». 

Det er nettopp Den Hellige Ånds gjerning å føre Jesus Kristus inn i vår tilværelse med hele hans nådes og sannhets oppløftende makt. Løftet om Den Hellige Ånd, om Jesu Kristi frelsende nærvær, gjelder ennå. Det er også tiltenkt deg! 

Jesus setter bare en begrensning: Verden kan ikke ta imot sannhetens ånd, «for den ser ham ikke og kjenner ham ikke», sier Jesus. 

Når Jesu Kristi herlighet er skjult for oss, og livet er blitt vanskelig, og vår kristendom bare en tung bagasje så er det fordi vi har rettet sinn og tanker mot et galt sted, mot denne verden. Den satser vi på, både gods og goder, klokskap og makt, også vår egen innbilte makt. 

Men så er det heller ikke underlig at Jesu Kristi herlighet, hans nåde og sannhet er skjult for oss, og livet blir vanskelig. For verden kan ikke ta imot sannhetens ånd som den verken ser eller kjenner. 

Derfor må en tale om pinse også være en omvendelsestale. Det var den første tale på pinsedag også, som Peter holdt. Han sa jo til sine landsmenn: «Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave... La dere frelse fra denne vrange slekt!» (Apg 2,38-40). 

Også vi må stanse opp og ikke lenger satse på oss selv eller på denne verden, som ikke kan ta imot sannhetens ånd. Jesu løfte om å åpenbare seg i sin herlighet for oss til hjelp, trøst og frelse gjelder alene dem som vender om fra denne verden og i stedet holder Jesu bud. 

Om dem hører vi Jesus si: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham» (v21). 

De som vender sinn og tanker bort fra denne verdens ære, makt og gull, til Jesu løfter om hjelp og frelse, som møter oss i Bibelens ord, i dåpen og nattverden, i menighetens fellesskap og i bønnen, de som gjør det, skal ikke bli skuffet. For dem vil Jesus gi seg til kjenne i sin herlighet, så de kan si som David på hotellet: «Jesus bor i mitt hjerte. Han hjelper meg. Halleluja!» 

Det er det vi forstår med pinse. Den fattige gutten David bad. Det gjorde også den mektige kong David. Det kan passe at vi slutter med en av hans bønner: «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd!» (Sal 51, 12-14). 

Og så vil vi med glede og takk si: «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir i all evighet. Amen!» 

(Oversatt fra dansk)